DERFOR TRENGER DU IKKE BRUKE 10 000 KR PÅ EN VESKE

Hellooooooooooo!

Husker du den debatten som foregikk rundt at unge jenter brukte vesker til 10 000kr på skolen? Har du lagt merke til alle tøy- og skinngreiene du kan kjøpe for å ha noe å ha lommeboka di i, men som koster så inni granskauen mye ca$h at du må selge hele forbanna lommeboka for å få råd til den?

Jeg har aldri forstått meg helt på dette konseptet egentlig. Jeg skjønner godt at både kvinner og menn er glad i vesker, og jeg skjønner også at det sikkert er gøy å ha en fin veske, men jeg har vanskelig for å tro at det ikke finnes ei ok veske du kan kjøpe for under 9000 kr her i verden. Hvis vesker er din store passion i livet så skal jeg selvsagt ikke legge meg opp i hva du bruker dine egne penger på altså, noen liker vesker, noen liker interiør, noen liker gamle biler, noen liker døde insekter, noen sparer på stygge steiner også videre, men jeg tenke bare å vise alle dere der ute et alternativ jeg bruker ganske flittig. Det koster bare èn krone, neon ganger kan du til og med være så heldig at du får det helt gratis. Denne varianten finnes også i mange forskjellige merker, noen kjent for å være mer “eksklusive” enn andre, men alle gjør samme nytta. De varer kanskje ikke like lenge som en vanlig veske, og er kanskje ikke så miljøvennlige om du bytter de ut ofte, men hvis du greier å begrense forbruket ditt samt lover å ikke kaste de fra deg rundt i naturen, så kan dette være en revolusjon for deg som innser at det kanskje har gått litt hardt utover veskebudsjettet lately.

La meg presentere: KIWI-posen. 

Jeg har i dette tilfellet gått for KIWI-pose, men det finnes sikkert hundrevis av andre, spennende varianter. Og det beste er jo tilgjengeligheten, da du aller mest sannsynlig kan få i hvert fall èn variant i din nærbutikk. Denne posen her pleier jeg å bruke da jeg har behov for å sprite opp antrekket mitt litt med en fresh, lysegrønn, kul farge. Den har jeg blant annet bloggkameraet mitt i, og det synes jeg fungerer veldig godt.


Liker du ikke avokadoene på sokkene mine? Da er det deg det er noe gæærnt med.

Dette innlegget er dessverre ikke sponset av KIWI. 

Jeg har aldri vært vant til å bruke veske, og derfor eier jeg faktisk ikke èn eneste en. Jeg stapper alt jeg trenger mest i lommer, sokker og bher, eventuelt i for eksempel en sånn jævla plastpose da. Og det er helt perfekt! Helt…perfekt………….

Herregud jeg trenger en veske. 

Vi blogges!

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

Gjermund mistet familien sin i bjørneangrep

For litt over to uker siden, skjedde det verste som kan skje noen for Gjermund Røsholt.  Han mistet familien sin.

Bjørneangrepet i Canada som kostet moren Valérie og datteren Adele livet, har blitt skrevet om i mange aviser den siste tiden. Gjermund, Valéries samboer og Adeles pappa, fant familien sin døde i en hytte etter at en bjørn hadde angrepet dem. Nå sitter Gjermund igjen i Canada, med resten av familien sin hjemme i Norge.

Jeg kjenner ikke Gjermund personlig, men en tragedie som denne berører selvsagt hele nærmiljøet. Gjermund er opprinnelig fra nabobygda mi, og jeg veit at mange av de som leser bloggen min også kjenner til Gjermund og hans familie, sånn det jo er her ute i distriktet. Alle kjenner alle.

Med pårørendes tillatelse poster jeg dette innlegget, og oppfordrer dere alle til å hjelpe en nabo. Gjermunds familie og venner har startet en spleis, for å kunne hjelpe til med diverse utgifter Valérie og Adeles familie nå er ansvarlig for å dekke.  Reising mellom Norge og Canada er dyrt, og må til da en bor så langt fra familie og venner. Dette blir en økonomisk bekymring ekstra i en allerede helt forferdelig og uholdbar situasjon. Derfor vil jeg gjerne oppfordre deg til å bidra med det du har mulighet til i denne spleisen, og forhåpentligvis gjøre akkurat denne bekymringen litt mindre.

I situasjoner som denne er det viktigere enn noen gang å ta vare på hverandre.  Du finner spleisen HER. 

Del gjerne.

<3

 

NÅR TIL OG MED JULENISSEN KRENKER DEG

Fytti. Jeg leste akkurat en sak på NRK, angående en mor som mente at julenissens uttrykk “er det noen snille barn her” bidro til skam blant barn. DET BIDRAR TIL SKAM. jess. du leste riktig. Skam, ja.

2018 har vært et godt år for å bli krenka, gitt.  Det har vært krenk i øst og krenk i vest, krenk meg her og krenk meg der, krenk krenk krenk krenk krenk. Og verden er drittlei, verden har fått nok. Stopp, jeg vil av. JEG VIL AV!!!

Jeg lærte at nissen favoriserte snille barn, og trur du ikke jeg utagerte med rosa hår og billig kjeledress a?? Oppdragelse gone wrong. 

Småbarnsmoren sier: “Nissen må veiledes til å si noe litt klokere som: «er det noen spente barn her?». Vi kan ikke stemple barn som snille eller slemme. De er gode nok som de er.”

Og jada, barn er gode nok som de er. Helt enig der. Men du vil ikke at kidden din skal oppføre deg som en drittunge hele jula, vil du vel? For jadda, selv om unger alltid og for evig vil være gode nok som de er, så tør jeg påstå at NESTEN samtlige av dem, en eller annen gang iløpet av småbarnslivet, oppfører seg som en drittunge. Og det at nissen liksom ikke kommer med gaver til slemme barn, det er vel kanskje ikke den aller mest grusomme krenkelsen i verden, er det det? Vi kommer jo til å bli så morbid ultrapedagogiske til slutt at alle barna bare kommer til å sitte i et rom med riktig stimuli og riktige leker og riktig oppmuntring og riktig mat og riktig ditt og riktig datt og puter under armene og påbud om rustning hver gang de skal ut av døra.

Jeg er veldig hæppi for at vi forsker på barneoppdragelse og gjør alt vi kan for å la barn vokse og gro til å bli sin beste versjon av seg selv, men jeg mener at veien dit IKKE er gjennom å påstå at verden bare er full av regnbuer og enhjørninger og at man får belønning for sin oppførsel uansett hvordan den oppførselen er.  Jeg tror faktisk at det er ganske dumt. Nissen håper at barna han besøker er snille, og barna håper at nissen er snill med dem. Skal vi omformulere den gyldne regel også kanskje, når vi først er i gang? “Du kan være mot andre slik du vil at andre skal være mot deg, hvis du vil da selvfølgelig vennen min, du kan selvfølgelig oppføre deg akkurat som du vil og alltid forvente gull, grønne skoger, klemmer og respekt tilbake”.  Det du gjør da, er å gi barnet ditt et veldig naivt og egoistisk syn på verden. Og er ikke det litt dumt da?

Da jeg var liten hørte jeg alltid nissen spørre etter snille barn i jula. Og det fikk meg til å tenke at jeg ville være snill. Jeg analyserte ikke spørsmålet noe mer enn at jeg tolket det som at det er viktig å være snill. Men det er kanskje ikke lov å påstå det lenger, at det er bedre å være snill, enn å være slem? 

Det har nå blitt folk av de fleste av oss som har vokst opp med at nissen synes at det er hyggeligere med snille enn slemme barn også. Så kanskje vi bare skal roe egget BITTELITT, og bruke kreftene på de LITT viktigere tinga.

Takk for meeeeeeg. Sinnablogg ass.  Vi blogges!

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

 

DETTE VOKSTE UT AV HAKA MI

Ok. La oss snakke litt om hva jeg fant på haka mi her for et par dager siden. Se:

Det der er et hår. Et jævla langt og ekkelt forbanna skjegghår.  Mission: å ydmyke Julia. Location: dobbelthaka.

At det bor en ulm hårsekk full av materiale til å danne lange, blonde lokker i dobbelthaka mi, det er faktisk ikke min skyld. KANSKJE jeg har vært med på å skape et litt lunt, hyggelig og vennlig miljø akkurat der som hårsekkene trives godt i, men det er ikke min feil at akkurat den hårsekken har valgt å bosette seg akkurat der. Det er utenfor min kontroll på samme måte som russiske atomvåpen og hvem som skal være programleder i Beat for Beat. Dermed, siden det er utenfor min kontroll, så er det ergo ikke noe jeg gidder å være flau over (dette er et subtilt hei til alle de som skammer seg over strekkmerker, små pupper, store pupper, liten nese, stor nese, spisse ører, butte ører etc. Det er utenfor din kontroll, så bare chill).

Men. Et problem med dette håret da, er at det virker som det ligger og vokser inne i hårsekken og former seg som en lengre og lengre metallfjør, før det omsider POPPER ut, plutselig og uforventet, og rekker nesten helt ned til bakken før man i det hele tatt kan se at det er der. Jeg veit ikke med dere, men jeg foretrekker i hvert fall å nappe skjeggtustene mine med pinsett fremfor å tråkke på dem.

Hvis du zoomer inn her så ser du det kanskje.

Dette er jo et hår som jeg har nappa èn gang før (også denne hendelsen dokumenterte jeg selvfølgelig her på bloggen), og det var litt blanda følelser og tanker rundt det hele. Man går jo gjennom en slags prosess fra man oppdager et sånt hår og til man napper det og kikker på det etterpå. Ragnarok, fordervelse, overnaturlig og LOL er ord som popper opp i mitt hue i hvert fall. Men så knipser jeg det av fingern og lar det dale ned på gulvet og skjøte seg på en hybelkanin, og glemmer hele håret helt til det plutselig popper opp neste gang.

Er det bare meg og de over 80 som har det sånn? Finnes det flere damer med skjegghår der ute? Jeg tror det. OG DET MÅ JO FOR FAEN VÆRE GREIT AT KVINNER OGSÅ HAR HÅR PÅ HAKA? VI DYRKER DET IKKE AKKURAT INTENSJONELT SJÆL? Enkelte vil faktisk si at det er helt naturlig, noen vil til og med kanskje kalle det guds verk, hva veit jeg? Jeg veit ikke så mye, men jeg veit at jeg ikke har tid til å sitte i en skammekrok i 80 år fordi kropper er rare. Det er jo kjempegøy at kropper er rare!! Altså, her ser dere jo hva den rare kroppen min har bestemt seg for, og det er å dyrke SPRETTHÅR under huden i dobbelthaka mi, og det ER jo litt humor. Det synes i hvert fall jeg!


Min innstilling til hår på haka illustrert her altså. 

Elsk ditt kroppshår, hilsen meg.

Vi blogges!

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

NÅR BAE ER PÅ FOTBALLTUR

Heihå!

Akkurat nå sitter jeg i sofaen med ei svær dyne over meg, Pepsi Max i koppen og smashen jeg fikk i julekalenderen fra V på fanget. Han er utenlands på fotballtur akkurat nå, og dere veit hva dem sier; Når bae er på fotballtur, danser musa på bordet. Eller noe sånt.

Jeg har ikke rukket å danse så mye på bordet, men jeg har prøvd å lære meg å klatre i trær:

Uten at det akkurat ble noen massiv suksess.  Kanskje jeg egentlig bare klamrer meg til den stammen for harde livet for å minnes V. Når vi snakker om hel V(ed), liksom…Heh, jess. Nøgd.

Jeg har også prøvd å ta kule bilder til Instagram, som jeg spammer ned heftig om dagen (sorry for det altså, men fyttigrisen så fin feeden min har blitt au, det må jeg jaggu si). Derfor har jeg prøvd å være artsy ute i vinden:

Det ble selvfølgelig veldig vakkert, som du ser.  Hvis du trykker på bildet kommer du RETT inn på instaen #NyePerksVedOmleggingTilWordpressGitt

Ellers har  jeg bedrevet mye tvangskosing med Hjørdis, noe jeg veit hun setter pris på innerst inne. Hun veit at jeg trenger litt kjærlighet nå,  så hun bør ikke stritte for mye imot.

vi elsker hverandre.

Heldigvis har jeg tålmodige venninner som veit hva de skal ta med denne bloggkjerringa på for å muntre meg opp når gubben er gone. Marte kom hit i dag, og tok meg på photoshoot. Det er som kjent bloggeres favorittsyssel.

Guri, her står vi og blomstrer da. Marte mente at vi ligna på Ole Brumm og Nasse Nøff, men vi var litt uenige om hvem var hvem.

Marte er forresten singel. Hun er sauebonde og har odel på den finaste garden herfra te Ulan Bator også. Så veit dere det. Her har dere et par bilder til av Marte som ble tatt i dag, så dere kan danne dere et litt mer helhetlig bilde av denne snertne snella:

Denna kan veien rundt en brøytepinne, for å si det sånn.

Her sitter Marte på huk. Om hun kler av deg med øynene med sitt sexy blikk, eller om hun imiterer at hun gjør sitt fornødne? Derom strides de lærde.  Heit er a uansett.

Frierbrev til Marte kan sendes til min e-post: [email protected], da jeg er hennes selvutnevnte pimp.

Vi blogges!

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

7 GENIALE FERIETIPS FOR FATTIGE STUDENTER

Guddæi peeps!

Jeg veit, som dere veit, hvordan det er å være fattig student. Men jeg liker heldigvis både nudler og frosne erter, så det er en tilværelse jeg synes er helt ok. Men! Av og til må man bare ta seg et lite avbrekk fra studietiden, og rett og slett innse at man fortjener en ferie. Litt fri for seg selv, eller sammen med dem du er glad i. Dette er ikke alltid så lett å få til på et stramt budsjett, men jeg har skrevet ned noen tips rundt billige, men ekstravagante, ferietips for dere!!

1.  Lag ei snøhule. Om detta blir i hagen til bestemora di eller på Svalbard ved siden av ei isbjørnhule, det spiller vel strengt tatt ikke så store rolla, gjør det det? Katta til hønngamle fru Gabrielsen kan være vel så interessant å beskue fra din trygge snøhules favn. De MÅ ikke værra Lars Monsen eller Roald Amundsen for å komma deg avgårde på ekspedisjon, veit du, du må bare velge ditt ekspedisjonsmål med omhu.

For det norske studenter ønsker seg aller mest på denna tida av året er selvsagt MER nærhet til snø.

 

2.  Dra en tur til gardermoen. Det aller viktigste med ferie er tross alt å få dokumentert at man er på flyplassen, ikke sant? En billett med flytoget koster ikke stort – ta deg en liten tur til Gardermoen, eller din nærmeste flyplass, vift litt med passet og få dokumentert det, og plutselig æru på ferietur. At du i virkeligheten gjemmer deg under dyna di med lysene av og ser på gamle episoder av Brødrene Dahl trenger strengt tatt ikke insta-følgerne dine å vite, ikke sant.

3. Ro deg en tur. Å slappe av i en liten båt du har fått låne, eller som du er så heldig å være eier av, kan bli en fantastisk eksotisk opplevelse hvis du gjør det riktig. For å starte på best mulig måte anbefaler jeg deg å ha båten helt over vannet.

Er forøvrig en idè med en båt hvor åregaflene sitter godt og du slipper å teipe dem med Gaffa annenhver time også. Hvis du skal ro et stykke, i alle fall.

 

4. Dra på camping under bordet. Husk niste. Siden det å leie plass under sitt eget spisebord ofte er helt gratis, kan du jo unne deg en litt eksklusiv tur-treat.

5. Finn deg et tre du kan stå litt i en stund. Husker du den derre OMO-reklamen med den lille gutten med et laken AKA Fallskjermjeger 832? Du kan være han. Når du vil. Det er ørten sillioner trær i Norge, bare velg deg et og få deg the væikæi åff jår laif.

6. Besøk Kong Harald på kveldstid. Det er gratis og stå foran slottet å glane, og det er dessuten veldig hyggelig. Ikke ert på deg vaktene. Det er dumt.

 

7. Home spa. En optimal ferie kan helt fint tilbringes i en sofa med en kattepus. Lai ei ansiktsmaske av noe gjørme og litt rapsolje, gni det inn i trynet og la den luxuriøse følelsen andre betaler tusenvis av kroner for å oppnå, bre seg over deg. Fantastisk.

 

God ferie, alle studenter og studinner der ute! Vi blogges.

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

PLUTSELIG STO JEG DER OG FLASHA RUMPA

Det var en nydelig kveld tidlig i mai. Vennegjengen var bedt til gards for å grille, jeg hadde kjøpt meg kliss nye hold-in strømpebukser, og vi var klare for fest. Plutselig ble det dags for photoshoot. Jeg som går rundt og kaller meg for blogger kan jo nesten ikke dra noe sted uten kameraet mitt, så jeg dro det fram, prakka det på min venninnes søster, og jentegjengen stilte seg opp som vakre solsikker ved gårdens fineste tre. “Herregud så heldig jeg er som har venninner å posere med på bilder”, tenkte jeg. “Nå fåru jaggu gi alt i denna shooten så det blir noen instavennlige pics”.

Og jada. Vi gønna på, vi.

Det ble veldig mange fine bilder faktisk! Men, cirka midtveis i shooten oppsto det litt forvirring. En av jentene ropte entusiastisk “Også snur vi rumpa til kameraet!”, og først ble jeg litt sånn “hæ”? Jeg hadde tatt et par øl på toppen av at en av mine grunnleggende egenskaper er å være ganske så distrè, så tanken på at det kanskje ikke var akkurat dèt hun mente trumfet ikke tanken på det for alltid episke bildet jeg trodde vi var i ferd med å konstruere. Seks venninners strømperæv mot kameraet. Alt jeg kunne ønske meg noen gang. Det skulle bli så fantastisk, så banebrytende, en uslåelig statement om at min gjeng er verdens kuleste…men neida. Det ble ikke helt sånn.

“OK NÅ GJØR JEG DET!! GJØR DERE DET OGSÅ ELLER?? GJØR DERE DET??” 

 

Det gjorde de ikke. Så der sto jeg da, i mine nye hold-ins, flasha den flate, udefinerbare stussen min til søstera til venninna mi, 40 sauer og alle andre Jondølinger som måtte ønske å se den, i fullstendig solitude. Man kan i hvert fall se at de andre også var litt usikre på akkurat hvordan posen skulle foregå, og det er jo en trøst at jeg ikke var den eneste som misforsto…selv om jeg kanskje var den eneste som misforsto så veldig. 

Jeg var litt usikker på hva slags tittel jeg skulle velge til dette innlegget, så jeg skrev opp noen forslag:

“Når du har kjøpt nye hold-ins og bruker alle unnskyldninger for å få vist den fram”

“Når du er blogger og har mista all sans for hva som greit og ikke, men bare tenker på klikk”

“Når du plutselig kommer i midtlivskrisa og prøver å værra litt “gæærn” og “chill””

“Når du er litt dummere enn alle de andre”

“Når du har kjøpt ny rumpe og prøver helt casual å vise den fram til alle rundt deg”

Eller bare det som egentlig skjedde; “når du misforstår på photoshooten og ender opp med å dra opp skjørtene i forvirring”.

Vi blogges (Og slapp av, med dette innlegget har jeg brukt opp årets rumpekvote, dere skal slippe å se den igjen på en stund)

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

FOLK SKAL FORANDRES I HUET OG RÆVA I 2019

Det går sakte men sikkert mot et nytt år nå. 2019 er rett rundt hjørnet, og det evinnelige jamset om nyttårsforsetter har startet for lenge siden. Folk skal slankes og krympes og strekkes og boles og preppes og trenes og elskes og forandres både i huet og ræva, si, og jeg har jo ikke akkurat nådd den absolutte toppen av “verdens beste, mest strukturerte, miljøbevisste, veltrente, sunne, gode, oppegående, effektive, handlingskraftige menneske”-skalaen sjæl, så jeg er jo ikke noe bedre enn at jeg har skrevet opp noen nyttårsforsetter til meg sjæl jeg også.

1.  Senke forbruket mitt av plast. Dette er noe jeg veit jeg kan bli mye bedre på. Jeg har også lyst til å få vært med på noen plastplukke-dugnader iløpet av året. Skal sette meg ned og få laget ei konkret liste over tiltak jeg kan gjørra i hverdagen som kan bidra til litt mindre dritt slengende rundt på planeten min, og det hadde vært kult om du som leser ble med på også.

2. Dra på alle forelesningene mine. Du skal bli superstudent du nå, Jull. Nå veit du litt hva det går i, så nå skal du henge på Blindern så mye den sexylubne kroppen din hæler!

3. Trene mer. Jeg har veldig lyst til å finne noe kult å melde meg på. Har vurdert boksing en stund, og lurer på om dette skal realiseres utpå nyåret. I tillegg vurderer jeg faktisk å få meg et par ski. Har ikke gått på ski på sikkert ti år…viktig å ikke sikte for høyt med dissa nyttårsforsetta heller. Hm. Skal i hvert fall prøve å gå meg en tur rundt Sognsvann litt oftere.

4. Blogge jevnt. Ingen flere måneder lange pauser nå. Bra for huet mitt å få tømt seg her. Og det er jo forbanna moro også, og bidrar til en slags struktur in mai laif. Så blogging er vinn-vinn-vinn for meg, og det til tross for lønningene på 3 kr i måneden. Tenk på det du. 3 kroner her og 3 kroner der, det blir seks kroner det.

5. Reise på flere konserter. Jeg MÅ se Hellbillies minst en gang til iløpet av 2019. Hvis jeg på toppen greier å lure med meg V på det, da er toppen av lykkelighet nådd. Hadde også vært løøøøyeeee med noe internasjonale countrystjerner eller noe sånt, da hadde jeg kosa mæ <3

Chanting crowd at a concert
Licensed from: Alex_L / yayimages.com

6. Spise mindre kjøtt. Innføre i hvert fall en kjøttfri dag i uka, og bli litt mer bevisst, det tør jeg påstå at de fleste av oss har litt godt av.

7. Meal preppe. Planlegge, ukeshandle, bruke mindre cash på mat, og meal preppe i forkant. Det er et mål jeg håper å få trøkt inn som en rutine i hverdagen.

8. Lese noen bøker. Lese litt i ei bra bok fremfor å se de 9 sesongene av Modern Family på Netflix for ti tusende gang. Synes det er flaut å si, men jeg har faktisk ikke lest EN ENESTE BOK som ikke har vært pensum i 2018. Jeg var veldig glad i å lese før, men det er en hobby som har blitt skammelig neglected de siste åra. Håper på at huet er såpass på plass at jeg faktisk hadde klart å kose meg gjennom i alle fall EN bok iløpet av det kommende året. Hadde vært kuli.

Dette er altså inntil videre mine punkter jeg skal prøve å følge ved inngangen til 2019, for å liksom bli et litt bedre menneske og greier da veit du. Vi får se om vi kommer noe særlig lenger enn til februar før samtlige forsetter er glemt og stuet bort. Men, som teskjekjerringa sier; det gjelder å itte miste trua!

Vi blogges B-)

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

 

NOEN ENDRINGER

Halloi folkens!

 

Throwback til et tittei-ut-fra-en-port-moment i Central Park, New York.

Jeg tenkte bare å stikke en liten tur innom for å fortelle dere alle hvor vanvittig forvirra jeg er – og at det kanskje muligens kommer til å få en innvirkning på bloggen fremover. Hvis du har et veldig godt øye for detalj ser du kanskje at designet på bloggen her har blitt litt annerledes? Det har seg nemlig sånn, at hele blogg.no har gjennomgått en omlegging, og vi skal nå bruke WordPress-systemet istedenfor Blogsoft.  Det er en stor omstilling, og det er mange nye ting å bli kjent med her bak kulissene. Det jobbes også på spreng blant de i Egmont som holder på med det her tror jeg, med å optimalisere denne løsningen og gjøre bloggverdenen fornøyd.

De fleste forandringer er litt skumle i starten, og nå har vi jo gått fra enkle men brukervennlige blogsoft, til noe litt mer avansert (synes i alle fall jeg), som jeg håper kan bli en bedre ressurs med tanke på å skape godt innhold og lire av seg svada fra ende til annen til krampa tar meg, sånn på lang sikt. Men akkurat nå er det mye, bloggen min ble flyttet over tidligere i dag, og jeg kommer nok til å bruke litt tid på å vende meg til dette her. I tillegg er jo omleggingen langt fra ferdig,  så det kommer sannsynligvis til å dukke opp en del småendringer underveis framover også. Men, dette er jo forhåpentligvis ikke noe dere som leser kommer til å merke så mye til.

Men da er dere i alle fall oppdatert på saken, hvis dere skulle synes jeg knoter og rører fælt en stund fremover nå, eller om noe  virker rart på bloggen eller ikke fungerer helt optimalt.

JEG OPPFORDRER TIL FEDME

Det skrives mye om kropp om dagen (les: hele tida, konstant). Folk mener ditt og folk mener datt, èn dag skal du elske deg sjæl, og en annen dag blir du oppfordra til å klikke deg inn på en banebrytende diett som skal hjelpe deg med valkene. 15% off på botoxbehandling her, 20% på restylane der. Og jeg sitter her og funderer meg helt i senk,  rygger hodet bakover inn i dobbelthaka mi og bare:

Skjer her a?

Jeg leste et blogginnlegg for en stund siden hvor vedkommende skriver at hun er så lei av at alle elsker “folk som oppfordrer til fedme”. Da tok jeg et kjapt blikk ned på valkene mine, og tenkte; bør jeg føle meg truffet her? Påvirker jeg noen på en måte jeg ikke visste om? Er det folk som ser et bilde av meg og tenker “WOW, de valkene der vil JEG også ha!!”? MMNJÆ.

Jeg har faktisk aldri sett en eneste overvektig blogger/influencer/instagrammer/whatever, oppfordre til fedme. Jeg har sett mange av dem oppfordre til å elske seg selv uavhengig av hvordan man ser ut, men aldri at de ved dette har ment å ekskludere de undervektige og normalvektige? For når en overvektig person oppfordrer til å “elske seg sjæl”, så er ikke det ensbetydende med “spis sjokkis til du eser ut av klæra dine og dropp treninga de fire neste månedene”. På samme måte som når en undervektig person oppfordrer til å elske seg sjæl, er det ikke ensbetydende med “sult deg og lev på bomull og agurker til midjen din er like smal som min”.  Og når bloggere som har gjennomført kosmetisk kirurgi oppfordrer til det, er det heller ikke ensbetydende med “betal deg til happiness med litt større pupper her, litt større lepper der og litt færre ribbein der”.  For ærlig talt; de aller fleste, uavhengig av BMI og falske eller ekte pupper, driter i hvordan du ser ut. De aller fleste ønsker bare å fremme et syn om at det er greit å værra DEG. Uavhengig av messengers utseeende, og uavhengig av receivers utseende. Hadde det ikke bare vært fint om vi kunne slutte å spre dritt om hverandre når de aller fleste egentlig ønsker å fronte det samme budskapet, hæ?

Grunnen til at det kanskje føles som om mange overvektige sprer dette budskapet (?), har vel kanskje med å gjøre at vi veit hvordan det er å avvike litt fra dagens samfunns “skjønnhetsideal”. Men det gjør jo også åpenbart de som velger å legge seg under kniven kun av kosmetiske grunner. Og også alle de jentene og guttene der ute som føler seg for formløse, for spinkle, for høye, for lave, for *insert hvilket som helst adjektiv her*.  Så ja; detta er en kamp for oss alle. Og det handler ikke om å “oppfordre” til det ene eller det andre. Det handler om å løfte opp ungdommers selvtillit ved å vise at det er kult at verden er litt av alt, og selvfølgelig gjøre det man kan for å holde seg sunn og frisk både fysisk og psykisk, istedet for å trykke dem ned i et endeløst jag etter perfeksjon.

Se så hæppi da, ute i friluft med valker piplende ut av kjeledressen og lykkelige, dinglende bein ♥

Og det er her vi kommer inn på hvorfor det er så synd at flere og flere influencere velger kosmetisk kirurgi. Forskjellene viskes ut. Det blir færre ulikheter blant forbildene å ta av, fordi flere og flere kjøper seg til den “perfekte” kroppen. Og det synes jeg er en skikkelig kjip utvikling. Når det er sagt er kanskje også deres stemme i kroppshysteriet noen av de viktigste, da de har vært der, de har hatt kompleksene, og slitt på en måte som mange andre kanskje ikke kan klare å sette seg inn i. For det er kanskje det viktigste av alt å huske på: vi er bare mennesker alle sammen. Å gråte er kjipt uansett hva du gråter for, og alle oppfatter verden forskjellig. Det er viktig å gi hverandre litt slack. Men det er også viktig å være sitt ansvar bevisst.

Så; vær din egen føkkings flue. Fly sjæl!

Vi blogges.

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER