FOLK SKAL FORANDRES I HUET OG RÆVA I 2019

Det går sakte men sikkert mot et nytt år nå. 2019 er rett rundt hjørnet, og det evinnelige jamset om nyttårsforsetter har startet for lenge siden. Folk skal slankes og krympes og strekkes og boles og preppes og trenes og elskes og forandres både i huet og ræva, si, og jeg har jo ikke akkurat nådd den absolutte toppen av “verdens beste, mest strukturerte, miljøbevisste, veltrente, sunne, gode, oppegående, effektive, handlingskraftige menneske”-skalaen sjæl, så jeg er jo ikke noe bedre enn at jeg har skrevet opp noen nyttårsforsetter til meg sjæl jeg også.

1.  Senke forbruket mitt av plast. Dette er noe jeg veit jeg kan bli mye bedre på. Jeg har også lyst til å få vært med på noen plastplukke-dugnader iløpet av året. Skal sette meg ned og få laget ei konkret liste over tiltak jeg kan gjørra i hverdagen som kan bidra til litt mindre dritt slengende rundt på planeten min, og det hadde vært kult om du som leser ble med på også.

2. Dra på alle forelesningene mine. Du skal bli superstudent du nå, Jull. Nå veit du litt hva det går i, så nå skal du henge på Blindern så mye den sexylubne kroppen din hæler!

3. Trene mer. Jeg har veldig lyst til å finne noe kult å melde meg på. Har vurdert boksing en stund, og lurer på om dette skal realiseres utpå nyåret. I tillegg vurderer jeg faktisk å få meg et par ski. Har ikke gått på ski på sikkert ti år…viktig å ikke sikte for høyt med dissa nyttårsforsetta heller. Hm. Skal i hvert fall prøve å gå meg en tur rundt Sognsvann litt oftere.

4. Blogge jevnt. Ingen flere måneder lange pauser nå. Bra for huet mitt å få tømt seg her. Og det er jo forbanna moro også, og bidrar til en slags struktur in mai laif. Så blogging er vinn-vinn-vinn for meg, og det til tross for lønningene på 3 kr i måneden. Tenk på det du. 3 kroner her og 3 kroner der, det blir seks kroner det.

5. Reise på flere konserter. Jeg MÅ se Hellbillies minst en gang til iløpet av 2019. Hvis jeg på toppen greier å lure med meg V på det, da er toppen av lykkelighet nådd. Hadde også vært løøøøyeeee med noe internasjonale countrystjerner eller noe sånt, da hadde jeg kosa mæ <3

Chanting crowd at a concert
Licensed from: Alex_L / yayimages.com

6. Spise mindre kjøtt. Innføre i hvert fall en kjøttfri dag i uka, og bli litt mer bevisst, det tør jeg påstå at de fleste av oss har litt godt av.

7. Meal preppe. Planlegge, ukeshandle, bruke mindre cash på mat, og meal preppe i forkant. Det er et mål jeg håper å få trøkt inn som en rutine i hverdagen.

8. Lese noen bøker. Lese litt i ei bra bok fremfor å se de 9 sesongene av Modern Family på Netflix for ti tusende gang. Synes det er flaut å si, men jeg har faktisk ikke lest EN ENESTE BOK som ikke har vært pensum i 2018. Jeg var veldig glad i å lese før, men det er en hobby som har blitt skammelig neglected de siste åra. Håper på at huet er såpass på plass at jeg faktisk hadde klart å kose meg gjennom i alle fall EN bok iløpet av det kommende året. Hadde vært kuli.

Dette er altså inntil videre mine punkter jeg skal prøve å følge ved inngangen til 2019, for å liksom bli et litt bedre menneske og greier da veit du. Vi får se om vi kommer noe særlig lenger enn til februar før samtlige forsetter er glemt og stuet bort. Men, som teskjekjerringa sier; det gjelder å itte miste trua!

Vi blogges B-)

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

 

NOEN ENDRINGER

Halloi folkens!

 

Throwback til et tittei-ut-fra-en-port-moment i Central Park, New York.

Jeg tenkte bare å stikke en liten tur innom for å fortelle dere alle hvor vanvittig forvirra jeg er – og at det kanskje muligens kommer til å få en innvirkning på bloggen fremover. Hvis du har et veldig godt øye for detalj ser du kanskje at designet på bloggen her har blitt litt annerledes? Det har seg nemlig sånn, at hele blogg.no har gjennomgått en omlegging, og vi skal nå bruke WordPress-systemet istedenfor Blogsoft.  Det er en stor omstilling, og det er mange nye ting å bli kjent med her bak kulissene. Det jobbes også på spreng blant de i Egmont som holder på med det her tror jeg, med å optimalisere denne løsningen og gjøre bloggverdenen fornøyd.

De fleste forandringer er litt skumle i starten, og nå har vi jo gått fra enkle men brukervennlige blogsoft, til noe litt mer avansert (synes i alle fall jeg), som jeg håper kan bli en bedre ressurs med tanke på å skape godt innhold og lire av seg svada fra ende til annen til krampa tar meg, sånn på lang sikt. Men akkurat nå er det mye, bloggen min ble flyttet over tidligere i dag, og jeg kommer nok til å bruke litt tid på å vende meg til dette her. I tillegg er jo omleggingen langt fra ferdig,  så det kommer sannsynligvis til å dukke opp en del småendringer underveis framover også. Men, dette er jo forhåpentligvis ikke noe dere som leser kommer til å merke så mye til.

Men da er dere i alle fall oppdatert på saken, hvis dere skulle synes jeg knoter og rører fælt en stund fremover nå, eller om noe  virker rart på bloggen eller ikke fungerer helt optimalt.

JEG OPPFORDRER TIL FEDME

Det skrives mye om kropp om dagen (les: hele tida, konstant). Folk mener ditt og folk mener datt, èn dag skal du elske deg sjæl, og en annen dag blir du oppfordra til å klikke deg inn på en banebrytende diett som skal hjelpe deg med valkene. 15% off på botoxbehandling her, 20% på restylane der. Og jeg sitter her og funderer meg helt i senk,  rygger hodet bakover inn i dobbelthaka mi og bare:

Skjer her a?

Jeg leste et blogginnlegg for en stund siden hvor vedkommende skriver at hun er så lei av at alle elsker “folk som oppfordrer til fedme”. Da tok jeg et kjapt blikk ned på valkene mine, og tenkte; bør jeg føle meg truffet her? Påvirker jeg noen på en måte jeg ikke visste om? Er det folk som ser et bilde av meg og tenker “WOW, de valkene der vil JEG også ha!!”? MMNJÆ.

Jeg har faktisk aldri sett en eneste overvektig blogger/influencer/instagrammer/whatever, oppfordre til fedme. Jeg har sett mange av dem oppfordre til å elske seg selv uavhengig av hvordan man ser ut, men aldri at de ved dette har ment å ekskludere de undervektige og normalvektige? For når en overvektig person oppfordrer til å “elske seg sjæl”, så er ikke det ensbetydende med “spis sjokkis til du eser ut av klæra dine og dropp treninga de fire neste månedene”. På samme måte som når en undervektig person oppfordrer til å elske seg sjæl, er det ikke ensbetydende med “sult deg og lev på bomull og agurker til midjen din er like smal som min”.  Og når bloggere som har gjennomført kosmetisk kirurgi oppfordrer til det, er det heller ikke ensbetydende med “betal deg til happiness med litt større pupper her, litt større lepper der og litt færre ribbein der”.  For ærlig talt; de aller fleste, uavhengig av BMI og falske eller ekte pupper, driter i hvordan du ser ut. De aller fleste ønsker bare å fremme et syn om at det er greit å værra DEG. Uavhengig av messengers utseeende, og uavhengig av receivers utseende. Hadde det ikke bare vært fint om vi kunne slutte å spre dritt om hverandre når de aller fleste egentlig ønsker å fronte det samme budskapet, hæ?

Grunnen til at det kanskje føles som om mange overvektige sprer dette budskapet (?), har vel kanskje med å gjøre at vi veit hvordan det er å avvike litt fra dagens samfunns “skjønnhetsideal”. Men det gjør jo også åpenbart de som velger å legge seg under kniven kun av kosmetiske grunner. Og også alle de jentene og guttene der ute som føler seg for formløse, for spinkle, for høye, for lave, for *insert hvilket som helst adjektiv her*.  Så ja; detta er en kamp for oss alle. Og det handler ikke om å “oppfordre” til det ene eller det andre. Det handler om å løfte opp ungdommers selvtillit ved å vise at det er kult at verden er litt av alt, og selvfølgelig gjøre det man kan for å holde seg sunn og frisk både fysisk og psykisk, istedet for å trykke dem ned i et endeløst jag etter perfeksjon.

Se så hæppi da, ute i friluft med valker piplende ut av kjeledressen og lykkelige, dinglende bein ♥

Og det er her vi kommer inn på hvorfor det er så synd at flere og flere influencere velger kosmetisk kirurgi. Forskjellene viskes ut. Det blir færre ulikheter blant forbildene å ta av, fordi flere og flere kjøper seg til den “perfekte” kroppen. Og det synes jeg er en skikkelig kjip utvikling. Når det er sagt er kanskje også deres stemme i kroppshysteriet noen av de viktigste, da de har vært der, de har hatt kompleksene, og slitt på en måte som mange andre kanskje ikke kan klare å sette seg inn i. For det er kanskje det viktigste av alt å huske på: vi er bare mennesker alle sammen. Å gråte er kjipt uansett hva du gråter for, og alle oppfatter verden forskjellig. Det er viktig å gi hverandre litt slack. Men det er også viktig å være sitt ansvar bevisst.

Så; vær din egen føkkings flue. Fly sjæl!

Vi blogges.

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

FUCK SLIBRIGE, DÅRLIGE VITSER BASERT PÅ KJØNNET DITT

 

Jess. Jeg tipper de fleste av dere allerede har fått det med dere: Ada Hegerberg vant Ballon dor. Før hun satte det på kartet visste jeg ikke en gang hva det var, da internasjonal fotball aldri har vært min sterkeste side, men jeg er jo såpass te folk at jeg synes det var skikkelig, skikkelig moro at Ada vant. Den dama er jo rå, og det herjer liten tvil om at hun fortjente det trofeet.

Men så kommer denna forbanna DJen på banen da. Får ei straffe fra 16metern og skyter i stikk motsatt retning av målet. Han spør om hun kan twerke.

Sinna illustrasjonsfoto i kjeledress a.  Aggressivt, Julia. 

Jaja,  så du er kåret til verdens beste kvinnelige fotballspiller. Du spiller i den Franske eliteserien, du har vunnet gull i både norsk cup og i Champions League, og du er en av de aller beste på ditt felt. MEN KAN DU TWERKE DA??

Jeg har lyst til å komme med noen alternativer til hva denne DJen kunne spurt Hegerberg om å gjøre, fremfor å riste på rumpa. Alternativer som heller ikke har en dritt med Hegerbergs fotballtalent å gjøre, men som etter min mening hadde vært bedre (ikke bra, men bedre) å spørre henne om enn å twerke. Sånn for future reference, ikke sant. Så har du litt å velge i da veit du, Mr Fransk DJ.

  1. Kan du fise med armhulen?
  2. Kan du krølle tunga til et trekløver?
  3. Kan du ramse opp alle Europas hovedsteder?
  4. Kan du lese opp juleevangeliet på røverspråK?
  5. Kan du hinke 100 meter på det samma beinet?
  6. Kan du få ribbesvoren ORDENTLIG sprø?
  7. Kan du bytte alle calipperne på bilen din på under en halvtime?
  8. Kan du rape alfabetet?
  9. Kan du sale på en kamel?
  10. Du er verdens beste kvinnelige fotballspiller. Men kan du motta denne prisen uten å bli servert slibrige, dårlige vitser basert på kjønnet ditt? Dessverre, Ada. Ikke i år.

Norway flag and soccer ball in goal net
Licensed from: Barbraford / yayimages.com

 

Forbanna rass som ødelegger et så rått øyeblikk for fotballverdenen, og forbanna kule Ada som takla det på måten hun gjorde. Forbanna fine Ada som holdt en megainspirerende og empowering takketale.

Men først og fremst: Forbanna flinke Ada som vant hele jævla Ballon Dor. SJUKT KULT!! 

 

Vi blogges.

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

NY REISE ER BESTILT! VI SKAL TIL…

Hola pippegjøker og tutepiper!

For en liten stund siden bestemte jeg og mamma oss for at vi ville reise bort i jula. Samme hvor, bare vi kom oss litt bort fra alt, litt varmere vær, litt mindre julestri og litt mer ro i huet. Og her om dagen fikk vi endelig bestilt oss tur til *trommevirvel*

Sharm El Sheik i Egypt! :O :O :O :O (Sorry for denne småkleine oppbygningen av innlegget altså, jeg har bare sett at det er sånn alle toppbloggerne avslører feriene sine og jeg vil jo som dere veit ikke værra noe dårligere enn dem, som den bloggdronninga jeg jo påberoper meg sjæl å værra)

Jeg har vært i Egypt èn gang før. Da var jeg og mamma i Kairo, og kikka på pyramider og fæle jumpsuiter og sånn:

Og det var veldig moro! Sharm el sheik blir jo noe ganske annet enn Kairo, men dersom vi ikke vandrer oss helt bort i et mylder av krydder og lukter og attraksjoner og pågående selgere, så tror jeg at detta skal gå veldig bra, til og med for oss to litt distrè, klønete damene på tur.

Jeg har hørt at det er veldig fint å dykke der, og det synes jeg hadde vært sjukt kult! Dessverre er det to problemer ved dette:

  1. jeg har ikke dykkerlappen.
  2. Jeg ønsker ikke denne vakre, sexylubne kroppen jeg har så vondt at jeg vil trøkke den nerri en våtdrakt til spott og spe. Får vel antakelig ikke sett noe fisk hvis jeg gjør det lell, for alle Nemoene kommer vel til å tro at jeg er en sånn sværing av en dypvannsfisk som kan blåse seg trillrund når han vil skremme byttet sitt. Men, jeg kan jo flyte på flesket og ligge og duppe i vannkanten med snorkel og, jeg! Det blir fint <3

Tropical exotic fishes underwater. The Red sea
Licensed from: scullery / yayimages.com

 

Det jeg gleder meg aller mest til, er å ligge ved stranda på julaften, chille max som ungdommen sier, lese en eller annen elitekulturell bok jeg fort bytter ut med en Donald-pocket, og oppleve enda et nytt sted sammen med Mæmmæ.

Det blir helt nuuudelig. Litt avbrekk fra denne mørke tida på året, med sol (forhåpentligvis), varme (forhåpentligvis) og solbrente skuldre (garantert).

Så, hvis noen av dere har vært i Sharm el Sheik får og har noen pro tips, så sleng dem mer enn gjerne min vei nå!

Vi blogges <3

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

AKKURAT SÅNN DET SKAL VÆRE

Hælluuu!

Akkurat nå sitter jeg i bilen på vei hjem fra hyttetur i Rødberg. Vi har hatt det megakos, og vi har gjort alt det man skal gjøre på hyttetur om vinteren; lese Donald, base i snøen, høre på radio og drikke kakao. Hytta som V tok meg med på var så sjuuukt koselig, og den lå på en av de fineste plassene jeg har sett. Top notch!

Her sitter jeg på en stubbe og gossær mæ da veit du.

Asså, når man finner en fyr som lar deg sitte ved ovnen i hytta og varme deg under et teppe med et Donaldblad i fanget, mens han lager middag sjæl av eget ønske, DA har du gjort no jævla rektig ass. Det har jeg. B-)

Når jeg kommer hjem nå er det duka for en etterlengta dusj og en kjapp powernap, før jeg reiser på jobb i natt.

Vi blogges!

DET HAR VÆRT ET VANSKELIG HALVÅR

Det har vært et jævla rart halvår. 

I sommer flytta jeg ut av heimen, og forlot mammas trygge sofa og fulle kjøleskap til fordel for en hybel på 15 kvadrat i en studentby i Oslo. Siden det har jeg blogga ganske sporadisk, om både flytting, studier, singellivet, en tur til USA, små og store ting liksom. Og angst og sånn. Kjipe tanker, mangel på konsentrasjon og frykt for å faile i life og sånn. 

Dere som har fulgt bloggen en stund veit at det har vært mye greier for meg de siste åra. Og det er ikke meninga å dra opp det der på bloggen hele tida, og det føles ikke alltid så kult, men det er sånn livet mitt har vært og jeg orker ikke å ikke snakke om det. Jeg har fått mange meldinger og kommentarer etter å ha delt det jeg har delt, fra mennesker som forteller at det betyr noe for folk. Og jeg velger å tolke det som at folk ønsker seg litt mer åpenhet rundt at noen ganger, så er livet faktisk jævlig vanskelig. Dessuten, å bruke bloggen som terapi har vist seg å værra ganske nyttig for huet på meg.  

Når man har litt mye å tenke på, blir det vanskelig å konsentrere seg. Jeg har merka det ekstra godt nå i eksamenperioden, når jeg har sittet og lest på temaer jeg kanskje ikke har funnet superinteressante i utgangspunktet, og noe så lite som et helt tilfeldig ord, kan starte en tankerekke som ender i masse spørsmål om livet og universet og hva poenget er og hvorfor livet har blitt som det har blitt også videre. Da er det ikke alltid like lett å hente seg tilbake til keplers lover, hvordan EU- domstolen fungerer eller hva Aristoteles mente om dyd. 

De gangene det har skjedd har jeg ofte prøvd å legge det fra meg, og for eksempel blogga litt isteden. Det har sikkert vært litt rein prokrastinasjon inni bildet også enkelte ganger, men jeg oppdaga at det hjalp å få tømt huet litt her inne, uansett tema, før jeg begynte på’n igjen.  Men det har også altså vært en måte å rydde litt i kraniet. 

Har vært relativt drittlei innimellom.

Nå i dag hadde jeg min siste eksamen, og jeg føler utrulig nok at det har gått ganske greit. Jeg føler at jeg har gjort så godt jeg kunne med tanke på hvordan ting har vært, og jeg aner jo ikke om jeg i det hele tatt står på noen av de tre eksamenene jeg har tatt, men stryker jeg så stryker jeg, og det er det ingen som får daua av. 

Uansett tar jeg juleferie nå, gir meg sjæl et klapp på skuldra for å ha overlevd, og skal nyte denne ferien og lade opp så godt jeg kan til neste semester. Jeg gleder meg sjuuuukt til å bare slappe av og drive med masse fullstendig hjernedøde sysler i noen uker fremover nå. Og til tross for at dette halvåret på mange måter har vært vanskelig, så har jeg gjennomført eksamenene, jeg trives kjempegodt i Oslo, jeg har hatt en drøyt fin ferie midt oppi det hele sammen med mammaen min som er så fin og kul, og jeg har finni meg en fyr jeg har blitt helt på trynet betatt av som har hjulpet meg med høring i pensum uten å klage, som har kommet med sjokkis og roser på døra når han har sensa at jeg har trengt det, og som jeg skal få lov til å relaxe på ei hytte langt oppi Numedal sammen med det neste døgnet. 

Hælloi Trømpissss, hadde du exphil på skolen el?? Lærte du noe om etikk og sånn el?? Hællooooooooooi!

 

Og det er ganske kuuuuliiiiii ♥

Takk for at dere hæler å følge dette hubbabubba-berg-og-dalbane-timesvis-foran-Netflix-surr-og-rør-opplegget som jeg kaller mai laif, og at dere bidrar til å holde meg sane. KLEMS TIL SAMTLIGE!!!!!

Vi blogges ♥ 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

 

 

 

 

 

 

FULLE FORELDRE PÅ JULAFTEN – SKJERP DERE!

 

I vår familie har det aldri vært noe særlig alkohol på julaften, fordi pappa var alkoholiker. Derfor var det aldri alkohol tilstede når han var edru og med på julefeiring (som han stort alltid faktisk greide å være), og om han var full befant han seg et annet sted. Og jeg er veldig takknemlig for at de gode minnene jeg har fra julefeiring som liten, aldri ble tilklussa av en full pappa. 
 

Jeg leste akkurat en sak i Nettavisen , hvor det står at 22% har sett foreldre være beruset med barn tilstede i jula. TJUETO PROSENT. Det er helt forjævlig mange. Det er over 1 av 5. 

Sad little girl
Licensed from: annems / yayimages.com

 

Er det virkelig sånn at dette er “akseptabelt” bare “fordi det er jul”? At det må jo værra lov med en akevitt eller fem til maten, for det er jo JUL? Man må jo kunne KOSE seg litt? Om ungene dine blir litt redde for deg gjør kanskje ikke det så mye?  Ingen barn liker å oppleve at foreldrene deres forandrer seg. 

Spør deg sjæl om det er verdt det. 

Spør deg sjæl om det er verdt at ungen din vegrer seg for å klemme deg 1. juledag. 

Spør deg sjæl om det er verdt å værra så fyllesjuk at du ikke orker å være med og leke med alle de nye greiene barna har fått til jul, og ikke kan vente med å ta i bruk, for blant annet å skape nye minner og få litt god kvalitetstid med faren og/eller moren sin. 

Spør deg sjæl om det er verdt å ikke værra i stand til å kjøre på legevakta, dersom barnet ditt får ødelagt seg på julaften. 

Spør deg sjæl om det er verdt at barnet ditt føler på en utrygghet, eller en redsel, på en kveld de sannsynligvis har gleda seg til i månedsvis. 

 

Det er ikke verdt det.  

Ha heller fokuset på å gjøre denne jula til en fin og uforglemmelig jul med positivt fortegn for barna dine, og unn deg heller en skikkelig fest når du har barnevakt. Plis. Det er ikke verdt det. 

Vi blogges. 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

 

DAGENS UNGDOM ER ØDELAGT

“Dagens unge er vanskelige å underholde”, sier de. “Dagens ungdom er ødelagt”.  Skal mobilen først legges bort må noe helt ekstraordinært skje. Som inhablie zombier traver vi rundt i et vakuum av likes og clickbait, og tror vi kan redde hele verden med et selfie, bare vi legger på et filter som gjør at vi ser litt mindre hespetre-ish ut. Vi er utakknemlige, kravstore kritikere, og vi elsker mindre og hater mer for hver dag som går. Nakkene bøyde, øynene halvveis åpne, tomlene scroller. Noen ganger greier verden å distrahere oss et lite sekund, med DIY-prosjekter eller oppskrift på slim. Ledsaget av tutorials på YouTube, selvsagt. Men det er bare forbigående, og skjermen er jo der til å guide oss gjennom hvert steg i prosessen uansett. 

girl holding cell phone
Licensed from: adam121 / yayimages.com

 

Men så tenkte de. De tenkte. De derre folka. At vi må finne opp noe som overgår denne såkalte “mobilen”. Vi må finne på noe jævlig lurt, noe som man kan distraheres av samtidig som man er tilstedeværende i den virkelige verden. Noe stort, noe høyteknologisk, noe spektakulært, noe banebrytende, noe som kommer til å utdatere ordtaket om at man ikke kan gjøre to ting på èn gang! 

Og folka tenkte. Folka tok kontakt med høyeste hold. Teknologiens fedre. Google. Nasa. Mark Zuckerberg. Alle. De tegnet, prøvde, feilet, prøvde igjen. De koblet sammen, fikset opp, plugget i, plugget ut. Programmerte, analyserte, ble frustrerte. 

Men så, etter årevis med blod, svette og tårer, hadde de et svar. Et produkt. Produktet som skulle redde de unge. Produktet som ville gjenreise trua på den kommende generasjonen! PRODUKTET OVER ALLE PRODUKTER! DE HADDE LAGET….

….

Fidget Spinners. 

fidget spinner
Licensed from: [email protected] / yayimages.com

 

 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

TØRT KJEDE ER BEDRE ENN TØRR SKJEDE!

Jeg leste et debattinnlegg i Aftenposten her om dagen, skrevet av en 16 år gammel jente. Denne jenta mente at “Sjærlighet og sjole er kommet for å bli”, altså at å skille mellom “kj”- og “skj”-lyden er blitt gammeldags og nørd, og at “ungdommer har like mye rett til å prege språket som dere gamliser”. 

Jeg heter Julia, skjempenørd og gamlis.

Det er noen få problemer som skapes med denne “pregingen” av det norske språket. Til tross for at jeg er ytterst dilettant på området, og garantert gjør haugevis av både språkfeil og grammatiske feil på daglig basis, så elsker jeg det norske språket, og jeg liker tanken på at også ungdommen skal bruke tida som trengs på å lære seg å snakke språket vårt riktig. At vi loller, tæner, blæster, rofler, nørder og gjør craycray shit som er helt random, det får værra greit. Globaliseringen og alt det der må gå sin gang, jeg skjønner det. Men skjære forfatter av nevnte debattinnlegg; her er noen småting du har glemt på veien. 

  • Du glemmer Skjersti og Skjell. Til tross for at du ikke nødvendigvis vil eller kan bruke ordlyden “kj”, så heter de fortsatt Kjersti og Kjell. Selv om jeg synes at røverspråk er veldig kult og moro, og jeg kanskje hadde foretrukket at all kommunikasjonen foregikk på dette språket noen ganger, så HETER jeg ikke Jojulolia. Noen ting er liksom bare bestemt før vi kom til verden, fru debattør. Dodesossosvoverorrore.

pirate
Licensed from: Kotliar Ivan / yayimages.com

 

  • Det er bedre med et tørt kjede, enn en tørr skjede. Du rydder stor plass til misforståelser av ymse slag om du bevisst velger å bare fjerne en lyd fra et språk. Jeg skjønner at det er vanskeligere for noen å lære seg “skj”-lyden, og klarer du det ikke vil det sannsynligvis gå deg akkurat like godt i livet likevel, men vi kan jo gjøre en liten innsats før vi gir opp, sånn for Knud Knudsen og Ivar Aasen og den gjengen der sin skyld, ikke sant. 

 

  • Det er ikke “å prege språket”. Det er bare feil. Ungdommen preger allerede språket i bøtter og lass. Det er ikke de såkalte “gamlisene” som er hyppe på å bli skække, tror folk er sure hvis hjerteemojien mangler på slutten av setninga, eller synes at alt suger balle. Det er oss, det (hvis jeg kvalifiserer til å kalle meg ungdom lenger da, jeg er tross alt 22 år og maner om Knud Knudsen og Ivar Aasen på bloggen min mer enn de fleste. Kanskje jeg egentlig bare er en gamlis som ikke forstår hvor utviklingen tar oss :O).

Men må si jeg ser ganske swag ut til å værra gamlis her da!!!!!!!!!!

Men! Skjære debattør; skjempekult at du tør å kaste deg ut i debatten! Det hadde jeg ALDRI turt da jeg var 16, om et så hett tema som språket vårt utrolig nok kan bli. I likhet med at vi fortsatt trenger “kj”-lyden i språket vårt, trenger vi også mange flere unge stemmer ute i debattNorge. Du skrev et kult innlegg, og folk som går til personangrep på ei 16 år gammel jente for hennes meninger rund en språklyd, de er rasshøl. Det er bare en fact. Skjemperasshøl. Så selv om vi er skjempeuenige om akkurat dette her, gir jeg deg 100 streetcredz for at du står for det du mener, og at du tør å gjøre det på det trollrike internettet. 

Vi blogges! 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER