MÅ LEVA LITT OG ETA PAPPKAKE

God umenneskelig tidlig morgen (jo, det ER umenneskelig tidlig klokka halv ni nå i jula.) fra flytoget!

Vi har akkurat blitt sluppet av i Drammen av V, og dura inn på flytoget som sto klart og venta på oss.  Det er deilig å bare ha med seg ei lita, lett jakke; og fryse som satan frem til vi lander i Egypt seinere i dag.

Akkurat nå gleder jeg meg aller mest til den lille kaka man pleier å få på flyet, de som man ikke helt kan definere smaken på, men som man koser seg med likevel bare fordi man sitter der og kjeder seg halvt ihjæl uansett. Så hvorfor ikke spise en kake av mel og papp liksom. Må leva litt.

Jeg tror faktisk det er første gang jeg tar flytoget, og jeg finner det så langt ytterst behagelig.  Det er nesten ingen folk på her akkurat nå, og det går så smud og stille at man nesten skulle tru man hadde pådratt seg noen heftige dotter i øra uten å ha fått det med seg.  Ålreit!

Vi blogges fra Sharm El Sheikh! B-)

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

VI REISER I MORGEN

Hæææææi!

Nå har jeg akkurat kommet meg hjem fra siste vakt på jobb før jul, satt meg til i sofaen med julestrømpa jeg fikk av V, og gosser mæ. Snart skal vi til bestemor hvor det serveres hennes hjemmelagde kjøttkaker,  og alle veit at når bestemødre serverer hjemmelagde greier, er det duket for kulinariske opplevelser Eivind Hellstrøm hadde felt gledestårer av.  Det blir DIGG.

Her er et bilde av meg og etterveksten min, tenkte det var hyggelig sånn på tampen av julestria. Jeg skulle kanskje fått ordna med den før jeg reise på ferie, men det rekker jeg ikke. Vi reiser nemlig IMORRAAAA!

Egyptorama blir good, og det gledes til alt fra hyggelig passkontroll på gardermoen og flymat, til palmer og små trekameler til 1000 egyptiske pund.

Det har vært ei god førjulstid så langt, med mye jobb, mye sosialisering med både de vennene jeg ser ofte og de jeg ser sjeldent, og i går hadde jeg, mamma og V superkos julefrokost og åpning av pakker etterpå. Forresten, tusen takk for så mange tillykkemeldinger og gratulasjoner jeg har fått på shærshteinnlegget <3 Det settes stor pris på av både meg og V. Så smask til dere!

Nå er det kjøttkaker på G. Vi blogges!

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

JEG HAR FÅTT MEG KJÆRESTE

Hælåy bloggis!

De siste dagene har gått med til kveldsvakter på jobb, hosting, sjokoladespising og avslappelse med V. Og apropo V:

Det er på tide med The Big Reveal. Spørsmålet som har holdt alle leserne mine våkne om nettene av nysgjerrighet og frustrasjon over hemmeligholdelse. Nå skal dere endelig få svar. Halleluja, tenker dere, for et julemirakel!  Endelig er ventetiden over, og omsider skal V’s identitet avsløres en gang for alle. Han aner ikke hva han har i vente av ekstravagante bloggeventer, goodiebags og Hjemme Hos-reportasjer med Se&Hør, stakkars, men jeg håper han overlever denne bloggdronnings-kjæreste-tilværelsen. For det er det han er; Han er kjæresten min (putt inn tredve grineemojis her).

V’s navn er verken Vemund, Varg eller Veslegunnar, som jeg har hørt det har blitt spekulert massivt i tidligere. V heter Vegard. Og han er JÆVLIG KJEKK <3

Stakkars krok, jeg ække no sylfide akkurat, jeg er jo ikke det. 

 

Vegard behandler meg som den bloggdronninga jeg er, og væl så det for å si det mildt. De siste to månedene har vi hengt sammen stort sett hver eneste dag, og siden vi fortsatt ikke har drept hverandre av irritasjon fant vi ut at det sikkert var like greit å være kjærester nå.  Spikeren i kista for singellivet kom på morgenen i dag, da han hadde preppa en bugnende julestrømpe til meg:

Denne lå altså og venta på meg i sofaen på morgenen i dag. Vi hadde nemlig bestemt oss for ha vår egen lille julefeiring på morgenen, siden jeg reiser bort hele jula. Da strømpa i tillegg inneholdt både Donald-juleshefte OG kinderegg, forsto jeg at jeg hadde valgt rett idèt jeg sa ja til kjærestespørsmålet, og at jeg har funnet mannen i mitt liv gitt. 

 

Etterpå er det duka for julebord med venninnegjengen + deres kavalerer, noe som betyr min siste ribbesvor før jeg reiser til Egypt.  Dette er selvsagt forferdelig trist, men jeg var hos tannlegen i går, og hun sa til meg at jeg ikke burde tygge på ribbesvor uansett denne jula. Men siden den ordentlige “jula” ikke begynner før på lille julaften, så gjør det sikkert ikke så mye at jeg tar meg litt svor nå i dag. Det er viktig å følge tannlegers råd.

Vi blogges!

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

DERFOR TRENGER DU IKKE BRUKE 10 000 KR PÅ EN VESKE

Hellooooooooooo!

Husker du den debatten som foregikk rundt at unge jenter brukte vesker til 10 000kr på skolen? Har du lagt merke til alle tøy- og skinngreiene du kan kjøpe for å ha noe å ha lommeboka di i, men som koster så inni granskauen mye ca$h at du må selge hele forbanna lommeboka for å få råd til den?

Jeg har aldri forstått meg helt på dette konseptet egentlig. Jeg skjønner godt at både kvinner og menn er glad i vesker, og jeg skjønner også at det sikkert er gøy å ha en fin veske, men jeg har vanskelig for å tro at det ikke finnes ei ok veske du kan kjøpe for under 9000 kr her i verden. Hvis vesker er din store passion i livet så skal jeg selvsagt ikke legge meg opp i hva du bruker dine egne penger på altså, noen liker vesker, noen liker interiør, noen liker gamle biler, noen liker døde insekter, noen sparer på stygge steiner også videre, men jeg tenke bare å vise alle dere der ute et alternativ jeg bruker ganske flittig. Det koster bare èn krone, neon ganger kan du til og med være så heldig at du får det helt gratis. Denne varianten finnes også i mange forskjellige merker, noen kjent for å være mer “eksklusive” enn andre, men alle gjør samme nytta. De varer kanskje ikke like lenge som en vanlig veske, og er kanskje ikke så miljøvennlige om du bytter de ut ofte, men hvis du greier å begrense forbruket ditt samt lover å ikke kaste de fra deg rundt i naturen, så kan dette være en revolusjon for deg som innser at det kanskje har gått litt hardt utover veskebudsjettet lately.

La meg presentere: KIWI-posen. 

Jeg har i dette tilfellet gått for KIWI-pose, men det finnes sikkert hundrevis av andre, spennende varianter. Og det beste er jo tilgjengeligheten, da du aller mest sannsynlig kan få i hvert fall èn variant i din nærbutikk. Denne posen her pleier jeg å bruke da jeg har behov for å sprite opp antrekket mitt litt med en fresh, lysegrønn, kul farge. Den har jeg blant annet bloggkameraet mitt i, og det synes jeg fungerer veldig godt.


Liker du ikke avokadoene på sokkene mine? Da er det deg det er noe gæærnt med.

Dette innlegget er dessverre ikke sponset av KIWI. 

Jeg har aldri vært vant til å bruke veske, og derfor eier jeg faktisk ikke èn eneste en. Jeg stapper alt jeg trenger mest i lommer, sokker og bher, eventuelt i for eksempel en sånn jævla plastpose da. Og det er helt perfekt! Helt…perfekt………….

Herregud jeg trenger en veske. 

Vi blogges!

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

Gjermund mistet familien sin i bjørneangrep

For litt over to uker siden, skjedde det verste som kan skje noen for Gjermund Røsholt.  Han mistet familien sin.

Bjørneangrepet i Canada som kostet moren Valérie og datteren Adele livet, har blitt skrevet om i mange aviser den siste tiden. Gjermund, Valéries samboer og Adeles pappa, fant familien sin døde i en hytte etter at en bjørn hadde angrepet dem. Nå sitter Gjermund igjen i Canada, med resten av familien sin hjemme i Norge.

Jeg kjenner ikke Gjermund personlig, men en tragedie som denne berører selvsagt hele nærmiljøet. Gjermund er opprinnelig fra nabobygda mi, og jeg veit at mange av de som leser bloggen min også kjenner til Gjermund og hans familie, sånn det jo er her ute i distriktet. Alle kjenner alle.

Med pårørendes tillatelse poster jeg dette innlegget, og oppfordrer dere alle til å hjelpe en nabo. Gjermunds familie og venner har startet en spleis, for å kunne hjelpe til med diverse utgifter Valérie og Adeles familie nå er ansvarlig for å dekke.  Reising mellom Norge og Canada er dyrt, og må til da en bor så langt fra familie og venner. Dette blir en økonomisk bekymring ekstra i en allerede helt forferdelig og uholdbar situasjon. Derfor vil jeg gjerne oppfordre deg til å bidra med det du har mulighet til i denne spleisen, og forhåpentligvis gjøre akkurat denne bekymringen litt mindre.

I situasjoner som denne er det viktigere enn noen gang å ta vare på hverandre.  Du finner spleisen HER. 

Del gjerne.

<3

 

NÅR TIL OG MED JULENISSEN KRENKER DEG

Fytti. Jeg leste akkurat en sak på NRK, angående en mor som mente at julenissens uttrykk “er det noen snille barn her” bidro til skam blant barn. DET BIDRAR TIL SKAM. jess. du leste riktig. Skam, ja.

2018 har vært et godt år for å bli krenka, gitt.  Det har vært krenk i øst og krenk i vest, krenk meg her og krenk meg der, krenk krenk krenk krenk krenk. Og verden er drittlei, verden har fått nok. Stopp, jeg vil av. JEG VIL AV!!!

Jeg lærte at nissen favoriserte snille barn, og trur du ikke jeg utagerte med rosa hår og billig kjeledress a?? Oppdragelse gone wrong. 

Småbarnsmoren sier: “Nissen må veiledes til å si noe litt klokere som: «er det noen spente barn her?». Vi kan ikke stemple barn som snille eller slemme. De er gode nok som de er.”

Og jada, barn er gode nok som de er. Helt enig der. Men du vil ikke at kidden din skal oppføre deg som en drittunge hele jula, vil du vel? For jadda, selv om unger alltid og for evig vil være gode nok som de er, så tør jeg påstå at NESTEN samtlige av dem, en eller annen gang iløpet av småbarnslivet, oppfører seg som en drittunge. Og det at nissen liksom ikke kommer med gaver til slemme barn, det er vel kanskje ikke den aller mest grusomme krenkelsen i verden, er det det? Vi kommer jo til å bli så morbid ultrapedagogiske til slutt at alle barna bare kommer til å sitte i et rom med riktig stimuli og riktige leker og riktig oppmuntring og riktig mat og riktig ditt og riktig datt og puter under armene og påbud om rustning hver gang de skal ut av døra.

Jeg er veldig hæppi for at vi forsker på barneoppdragelse og gjør alt vi kan for å la barn vokse og gro til å bli sin beste versjon av seg selv, men jeg mener at veien dit IKKE er gjennom å påstå at verden bare er full av regnbuer og enhjørninger og at man får belønning for sin oppførsel uansett hvordan den oppførselen er.  Jeg tror faktisk at det er ganske dumt. Nissen håper at barna han besøker er snille, og barna håper at nissen er snill med dem. Skal vi omformulere den gyldne regel også kanskje, når vi først er i gang? “Du kan være mot andre slik du vil at andre skal være mot deg, hvis du vil da selvfølgelig vennen min, du kan selvfølgelig oppføre deg akkurat som du vil og alltid forvente gull, grønne skoger, klemmer og respekt tilbake”.  Det du gjør da, er å gi barnet ditt et veldig naivt og egoistisk syn på verden. Og er ikke det litt dumt da?

Da jeg var liten hørte jeg alltid nissen spørre etter snille barn i jula. Og det fikk meg til å tenke at jeg ville være snill. Jeg analyserte ikke spørsmålet noe mer enn at jeg tolket det som at det er viktig å være snill. Men det er kanskje ikke lov å påstå det lenger, at det er bedre å være snill, enn å være slem? 

Det har nå blitt folk av de fleste av oss som har vokst opp med at nissen synes at det er hyggeligere med snille enn slemme barn også. Så kanskje vi bare skal roe egget BITTELITT, og bruke kreftene på de LITT viktigere tinga.

Takk for meeeeeeg. Sinnablogg ass.  Vi blogges!

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

 

DETTE VOKSTE UT AV HAKA MI

Ok. La oss snakke litt om hva jeg fant på haka mi her for et par dager siden. Se:

Det der er et hår. Et jævla langt og ekkelt forbanna skjegghår.  Mission: å ydmyke Julia. Location: dobbelthaka.

At det bor en ulm hårsekk full av materiale til å danne lange, blonde lokker i dobbelthaka mi, det er faktisk ikke min skyld. KANSKJE jeg har vært med på å skape et litt lunt, hyggelig og vennlig miljø akkurat der som hårsekkene trives godt i, men det er ikke min feil at akkurat den hårsekken har valgt å bosette seg akkurat der. Det er utenfor min kontroll på samme måte som russiske atomvåpen og hvem som skal være programleder i Beat for Beat. Dermed, siden det er utenfor min kontroll, så er det ergo ikke noe jeg gidder å være flau over (dette er et subtilt hei til alle de som skammer seg over strekkmerker, små pupper, store pupper, liten nese, stor nese, spisse ører, butte ører etc. Det er utenfor din kontroll, så bare chill).

Men. Et problem med dette håret da, er at det virker som det ligger og vokser inne i hårsekken og former seg som en lengre og lengre metallfjør, før det omsider POPPER ut, plutselig og uforventet, og rekker nesten helt ned til bakken før man i det hele tatt kan se at det er der. Jeg veit ikke med dere, men jeg foretrekker i hvert fall å nappe skjeggtustene mine med pinsett fremfor å tråkke på dem.

Hvis du zoomer inn her så ser du det kanskje.

Dette er jo et hår som jeg har nappa èn gang før (også denne hendelsen dokumenterte jeg selvfølgelig her på bloggen), og det var litt blanda følelser og tanker rundt det hele. Man går jo gjennom en slags prosess fra man oppdager et sånt hår og til man napper det og kikker på det etterpå. Ragnarok, fordervelse, overnaturlig og LOL er ord som popper opp i mitt hue i hvert fall. Men så knipser jeg det av fingern og lar det dale ned på gulvet og skjøte seg på en hybelkanin, og glemmer hele håret helt til det plutselig popper opp neste gang.

Er det bare meg og de over 80 som har det sånn? Finnes det flere damer med skjegghår der ute? Jeg tror det. OG DET MÅ JO FOR FAEN VÆRE GREIT AT KVINNER OGSÅ HAR HÅR PÅ HAKA? VI DYRKER DET IKKE AKKURAT INTENSJONELT SJÆL? Enkelte vil faktisk si at det er helt naturlig, noen vil til og med kanskje kalle det guds verk, hva veit jeg? Jeg veit ikke så mye, men jeg veit at jeg ikke har tid til å sitte i en skammekrok i 80 år fordi kropper er rare. Det er jo kjempegøy at kropper er rare!! Altså, her ser dere jo hva den rare kroppen min har bestemt seg for, og det er å dyrke SPRETTHÅR under huden i dobbelthaka mi, og det ER jo litt humor. Det synes i hvert fall jeg!


Min innstilling til hår på haka illustrert her altså. 

Elsk ditt kroppshår, hilsen meg.

Vi blogges!

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

NÅR BAE ER PÅ FOTBALLTUR

Heihå!

Akkurat nå sitter jeg i sofaen med ei svær dyne over meg, Pepsi Max i koppen og smashen jeg fikk i julekalenderen fra V på fanget. Han er utenlands på fotballtur akkurat nå, og dere veit hva dem sier; Når bae er på fotballtur, danser musa på bordet. Eller noe sånt.

Jeg har ikke rukket å danse så mye på bordet, men jeg har prøvd å lære meg å klatre i trær:

Uten at det akkurat ble noen massiv suksess.  Kanskje jeg egentlig bare klamrer meg til den stammen for harde livet for å minnes V. Når vi snakker om hel V(ed), liksom…Heh, jess. Nøgd.

Jeg har også prøvd å ta kule bilder til Instagram, som jeg spammer ned heftig om dagen (sorry for det altså, men fyttigrisen så fin feeden min har blitt au, det må jeg jaggu si). Derfor har jeg prøvd å være artsy ute i vinden:

Det ble selvfølgelig veldig vakkert, som du ser.  Hvis du trykker på bildet kommer du RETT inn på instaen #NyePerksVedOmleggingTilWordpressGitt

Ellers har  jeg bedrevet mye tvangskosing med Hjørdis, noe jeg veit hun setter pris på innerst inne. Hun veit at jeg trenger litt kjærlighet nå,  så hun bør ikke stritte for mye imot.

vi elsker hverandre.

Heldigvis har jeg tålmodige venninner som veit hva de skal ta med denne bloggkjerringa på for å muntre meg opp når gubben er gone. Marte kom hit i dag, og tok meg på photoshoot. Det er som kjent bloggeres favorittsyssel.

Guri, her står vi og blomstrer da. Marte mente at vi ligna på Ole Brumm og Nasse Nøff, men vi var litt uenige om hvem var hvem.

Marte er forresten singel. Hun er sauebonde og har odel på den finaste garden herfra te Ulan Bator også. Så veit dere det. Her har dere et par bilder til av Marte som ble tatt i dag, så dere kan danne dere et litt mer helhetlig bilde av denne snertne snella:

Denna kan veien rundt en brøytepinne, for å si det sånn.

Her sitter Marte på huk. Om hun kler av deg med øynene med sitt sexy blikk, eller om hun imiterer at hun gjør sitt fornødne? Derom strides de lærde.  Heit er a uansett.

Frierbrev til Marte kan sendes til min e-post: [email protected], da jeg er hennes selvutnevnte pimp.

Vi blogges!

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

7 GENIALE FERIETIPS FOR FATTIGE STUDENTER

Guddæi peeps!

Jeg veit, som dere veit, hvordan det er å være fattig student. Men jeg liker heldigvis både nudler og frosne erter, så det er en tilværelse jeg synes er helt ok. Men! Av og til må man bare ta seg et lite avbrekk fra studietiden, og rett og slett innse at man fortjener en ferie. Litt fri for seg selv, eller sammen med dem du er glad i. Dette er ikke alltid så lett å få til på et stramt budsjett, men jeg har skrevet ned noen tips rundt billige, men ekstravagante, ferietips for dere!!

1.  Lag ei snøhule. Om detta blir i hagen til bestemora di eller på Svalbard ved siden av ei isbjørnhule, det spiller vel strengt tatt ikke så store rolla, gjør det det? Katta til hønngamle fru Gabrielsen kan være vel så interessant å beskue fra din trygge snøhules favn. De MÅ ikke værra Lars Monsen eller Roald Amundsen for å komma deg avgårde på ekspedisjon, veit du, du må bare velge ditt ekspedisjonsmål med omhu.

For det norske studenter ønsker seg aller mest på denna tida av året er selvsagt MER nærhet til snø.

 

2.  Dra en tur til gardermoen. Det aller viktigste med ferie er tross alt å få dokumentert at man er på flyplassen, ikke sant? En billett med flytoget koster ikke stort – ta deg en liten tur til Gardermoen, eller din nærmeste flyplass, vift litt med passet og få dokumentert det, og plutselig æru på ferietur. At du i virkeligheten gjemmer deg under dyna di med lysene av og ser på gamle episoder av Brødrene Dahl trenger strengt tatt ikke insta-følgerne dine å vite, ikke sant.

3. Ro deg en tur. Å slappe av i en liten båt du har fått låne, eller som du er så heldig å være eier av, kan bli en fantastisk eksotisk opplevelse hvis du gjør det riktig. For å starte på best mulig måte anbefaler jeg deg å ha båten helt over vannet.

Er forøvrig en idè med en båt hvor åregaflene sitter godt og du slipper å teipe dem med Gaffa annenhver time også. Hvis du skal ro et stykke, i alle fall.

 

4. Dra på camping under bordet. Husk niste. Siden det å leie plass under sitt eget spisebord ofte er helt gratis, kan du jo unne deg en litt eksklusiv tur-treat.

5. Finn deg et tre du kan stå litt i en stund. Husker du den derre OMO-reklamen med den lille gutten med et laken AKA Fallskjermjeger 832? Du kan være han. Når du vil. Det er ørten sillioner trær i Norge, bare velg deg et og få deg the væikæi åff jår laif.

6. Besøk Kong Harald på kveldstid. Det er gratis og stå foran slottet å glane, og det er dessuten veldig hyggelig. Ikke ert på deg vaktene. Det er dumt.

 

7. Home spa. En optimal ferie kan helt fint tilbringes i en sofa med en kattepus. Lai ei ansiktsmaske av noe gjørme og litt rapsolje, gni det inn i trynet og la den luxuriøse følelsen andre betaler tusenvis av kroner for å oppnå, bre seg over deg. Fantastisk.

 

God ferie, alle studenter og studinner der ute! Vi blogges.

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

PLUTSELIG STO JEG DER OG FLASHA RUMPA

Det var en nydelig kveld tidlig i mai. Vennegjengen var bedt til gards for å grille, jeg hadde kjøpt meg kliss nye hold-in strømpebukser, og vi var klare for fest. Plutselig ble det dags for photoshoot. Jeg som går rundt og kaller meg for blogger kan jo nesten ikke dra noe sted uten kameraet mitt, så jeg dro det fram, prakka det på min venninnes søster, og jentegjengen stilte seg opp som vakre solsikker ved gårdens fineste tre. “Herregud så heldig jeg er som har venninner å posere med på bilder”, tenkte jeg. “Nå fåru jaggu gi alt i denna shooten så det blir noen instavennlige pics”.

Og jada. Vi gønna på, vi.

Det ble veldig mange fine bilder faktisk! Men, cirka midtveis i shooten oppsto det litt forvirring. En av jentene ropte entusiastisk “Også snur vi rumpa til kameraet!”, og først ble jeg litt sånn “hæ”? Jeg hadde tatt et par øl på toppen av at en av mine grunnleggende egenskaper er å være ganske så distrè, så tanken på at det kanskje ikke var akkurat dèt hun mente trumfet ikke tanken på det for alltid episke bildet jeg trodde vi var i ferd med å konstruere. Seks venninners strømperæv mot kameraet. Alt jeg kunne ønske meg noen gang. Det skulle bli så fantastisk, så banebrytende, en uslåelig statement om at min gjeng er verdens kuleste…men neida. Det ble ikke helt sånn.

“OK NÅ GJØR JEG DET!! GJØR DERE DET OGSÅ ELLER?? GJØR DERE DET??” 

 

Det gjorde de ikke. Så der sto jeg da, i mine nye hold-ins, flasha den flate, udefinerbare stussen min til søstera til venninna mi, 40 sauer og alle andre Jondølinger som måtte ønske å se den, i fullstendig solitude. Man kan i hvert fall se at de andre også var litt usikre på akkurat hvordan posen skulle foregå, og det er jo en trøst at jeg ikke var den eneste som misforsto…selv om jeg kanskje var den eneste som misforsto så veldig. 

Jeg var litt usikker på hva slags tittel jeg skulle velge til dette innlegget, så jeg skrev opp noen forslag:

“Når du har kjøpt nye hold-ins og bruker alle unnskyldninger for å få vist den fram”

“Når du er blogger og har mista all sans for hva som greit og ikke, men bare tenker på klikk”

“Når du plutselig kommer i midtlivskrisa og prøver å værra litt “gæærn” og “chill””

“Når du er litt dummere enn alle de andre”

“Når du har kjøpt ny rumpe og prøver helt casual å vise den fram til alle rundt deg”

Eller bare det som egentlig skjedde; “når du misforstår på photoshooten og ender opp med å dra opp skjørtene i forvirring”.

Vi blogges (Og slapp av, med dette innlegget har jeg brukt opp årets rumpekvote, dere skal slippe å se den igjen på en stund)

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER