Kjære Maren. Nå har enda et år gått uten deg

Det første innlegget jeg skrev på bloggen min i 2018, startet sånn her:

“Kjære Maren, søstera mi.  

Det er nesten ti måneder siden du døde nå. 296 dager i dag. Et nytt år har tusla i gang uten deg, og det har føltes helt forbanna uoverkommelig de siste dagene. Det har skjedd mye siden sist jeg så deg. Verden har blitt rar. Det har kommet en ny, merkelig animert versjon av mummitrollet som jeg er sikker på at du hadde irritert deg skikkelig over, blant annet. Den er teit. Den vi to vokste opp med var selvfølgelig mye kulere.” 

Nå starter altså snart enda et år uten deg, Maren. Enda et år.  Og igjen er det så mye som har skjedd siden sist jeg så deg, og siden jeg skrev rett til deg forrige gang her på bloggen, for et år siden.

Januar starta med en liste med mål, hvor jeg har fullført ca halvparten. Du veit åssen det er.  2019 blir antakelig same procedure. Mindre sjokkis, mer ute i skauen, mer latter og mindre angst. Du inspirerer meg hver eneste i dag til å prøve å værra det beste mennesket jeg kan værra, og der er jeg så sjukt takknemlig og stolt over å ha hatt akkurat deg som forbilde. Du var så flink til å gi folk det de trang, enten det var forståelse, ro, klemmer, latter, ei skulder å grine på, gode råd eller hva som helst. Tenker mye på det, måten du bare var der for folk, og aldri krevde noe tilbake.

Det er mange ting jeg fortsatt ikke føler at jeg har noen andre enn deg å snakke med om. Føler at jeg plager alle andre, følte aldri det med deg, for mine problemer var dine problemer, og omvendt, og sånn var det bare. Savner å kunne ringe deg når jeg griner. Savner deg hele tida.

i Februar ble jeg nominert i en Vixen-kategori, og fikk lov til å være med på fest. Du hadde fryda deg så på mine vegne, og spamma ned alle vennene dine med oppfordringer om å stemme på meg. Du var min største fan og min go-to når det gjaldt innlegg jeg var usikker på om var bra nok, morsomme, for på kanten eller for A4. Ærlige tilbakemeldinger, noe kritikk og masse skryt. Savner bekreftelsen din på at det jeg skriver er riktig, viktig eller betyr noe. Savner deg hele tida.

Mars blogga jeg ikke.  Det ble et år siden du døde den 13.,  og alt ved det var så vondt og vanskelig å forstå.  Bildene i huet ble for mye for meg, jeg gikk bare rundt og gjenopplevde alt det vonde igjen og igjen. Hvor dårlig du var, hvor fortvila vi var, hvor sterk mamma var som alltid satt ved siden av deg. Hvor sterk DU var. Å holde hånda di natt til 13. mars, uten å kunne gjøre noe som helst annet enn å se på at du ble borte. Dagen etter, alle telefonene vi tok som starta med “jeg ringer for å fortelle at Maren er død”. Jeg savner deg hele tida.

April feira jeg bursdagen min, og skulle også feira din.  Jeg har 17., du 19.  Ba masse folk på fest, ble full og grein hele dagen etterpå. Savner deg hele tida.

Mai ble jeg endelig ferdig med VGS, etter å ha brukt altfor lang tid på å ta alt sammen som privatist. Dette betydde at jeg endelig skulle få flytte til Oslo og begynne på universitetet til høsten, noe som egentlig skulle skje sammen med deg. Vi hadde planer om å flytte sammen, noe jeg veit du kanskje så på som en utfordring siden jeg er så forbanna rotete av meg. Men vi gleda oss. Vi gleda oss til at du skulle bli frisk, til å bo sammen i Oslo og passe på hverandre der.

Jeg feira 17. mai med en bra gjeng.

Juni  og Juli ble jeg aktiv på bloggen igjen, skrev masse og fikk utløp for mye tanker. Gledet meg til å begynne på nytt i Oslo, og prøvde å tenke at det ville bli bra, til tross for at det ikke ble som planlagt med deg. Saken om deg og behandlingen du fikk på sykehuset kom i VG, og folk kunne ikke tro det de leste.

August flytta jeg ordentlig inn i hybelen min i Oslo. Var kjempefornøyd med å ha fått hybel på Kringsjå, jeg hadde hyggelige folk i kollektivet og jeg gleda meg til å begynne på Blindern, der du også gikk.

September var jeg i full gang med studier, og det føltes forbanna godt å ha kommet så langt. Det var vanskelig å finne konsentrasjonen til å lese mange ganger. Tapet av deg og pappa har gjort meg ganske engstelig for verden, og jeg bekymrer meg mye for små og store ting, noen ganger til det punktet at alt føles helt uoverkommelig. I september skrev jeg et innlegg om angst, prøvde å jobbe med den, og å jobbe med studiene mine.  Hvor bra det har gått så langt er vel relativt, kanskje.

Farga håret rosa igjen rundt dissa tider, trur jeg. Synes det er meg. Litt farge i speilet er litt ålreit.

Oktober tok mamma meg med til USA! Til Washington, New York, og New Haven. Vi hadde en helt sjukt fin tur, vi opplevde så mye kult og vi fikk se så mye rart. Men, som ved hver reise siden du døde, så mangla det èn. Den positive solstråla som entusiastisk så individualitet og glede i alt og alle.

I slutten av oktober møtte jeg Vegard, som nå har blitt kjæresten min. Jeg er helt på trynet forelska og han tar bedre vare på meg enn jeg kunne forestilt meg at noen kunne gjørra.  Det er så vondt å tenke på at dere aldri kommer til å treffe hverandre,  for det føles som en av de mest naturlige tinga i verden at dere skulle gjort. Og du hadde likt han så godt, og du hadde blitt så glad av å se hvor bra han er for meg. Du har sett hvor usikker jeg har vært på mange ting opp gjennom, og du hadde fryda deg over å se hvor sikker jeg føler meg nå.

November var det stort sett eksamenslesing og Vegard dagene mine besto av. Iløpet av denne måneden slutta jeg på angstmedisiner, fant skrivegleden på bloggen igjen, og begynte for første gang på veldig lenge å glede meg til framtida. Følte jeg hadde gått som en ensom zombie i mitt eget vakuum lenge uten å få til noe som helst, før Vegard plutselig bare dro meg ut av selvmedlidenheten og ga meg trua på at jeg også faktisk kunne få det skikkelig bra igjen.

Nå i Desember tok mamma meg med på ferie igjen, for å slippe jula. Jeg er så heldig som har mamma, som har tatt meg med på masse rare steder rundt i verden og fortsetter å gjørra det. Reisa ble på mange måter ekstra vanskelig, både fordi det var jul og fordi du alltid har pleid å være med på tur. Men vi veit at du hadde ønska at vi fortsatte å oppleve ting, og ikke bare satte oss ned for å vente på døden. Du er med oss.

Nå er 2019 straks her, og byr på et nytt år vi skal fylle med mening.  Og vi skal gjørra så godt vi kan.

Savner deg hele tida. 

 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

 

 

 

Veibombe i Kairo, fornektelse i Sharm El Sheikh

Hei fra siste dag i Sharm! La meg begynne med noe jeg synes er hyggelig: hår og blomster matcher mye her.

Vi har hatt en fin tur, men vi begynner å bli veldig klare for hjemreise nå. Det siste døgnet har vi holdt oss ganske rolige, da vi jo ble litt prega av å høre om den mulige terroren mot en turistbuss i Kairo. På tidspunktet bomben gikk av skulle jeg og mamma egentlig sittet på en turistbuss i Sinai sjæl, på vei til Petra i Jordan. Vi skulle egentlig reist natt til i går, men måtte droppe det da jeg ikke var helt i form.  Vi var glade for å ikke ha mange timer i turistbuss foran oss da vi så at dette hadde skjedd. Siden vi bodde i Giza sjæl sist vi var i Egypt, føles det kanskje litt ekstra ekkelt.

Egypterne her er også prega av det som har skjedd, og tydelig livredde for at dette skal bremse turismen enda mer. Vi har merka godt hvor rolig det er her, og hvor desperate de er etter å selge. Det virker som de ikke vil snakke om det som skjedde i Kairo, vi ble blant annet huka inn av en som først var veldig imøtekommende og gjerne ville vi skulle kikke i shoppen hans, og begynte å prate om hvor få nordmenn det var som kom hit etter flynedskytinga også videre. Da vi da nevnte for ham at vi var redd det kom til å avta enda mer nå etter denne veibomba, fikk han et mørkt uttrykk i ansiktet og sa bare «nothing happened, nothing happened. You want to buy something or not??» også bare vifta han oss vekk.  Forståelig nok kanskje, med tanke på hvor avhengige de er av turismen.  Vondest er det selvsagt likevel for alle de pårørende og berørte av veibomben. Ord blir fattige når de skal beskrive sånn ondskap.

Jeg savner V, og gleder meg veldig til å se han på Gardermoen i kveld. Det blir godt å komme hjem til minusgrader og snø, jeg er full av soleksem og lengter etter cetrizin og kulde <3

 

vi blogges.

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

IKKE DRA HIT HVIS DU VIL SLIPPE DETTE

Hvis du noen gang får planer om å dra til Sharm El Sheikh i jula for å slippe alt julemaset – velg et annet sted.

Her er det nisser, snømenn og julelys OVERALT. Det spilles julemusikk OVERALT.  Jeg ANER ikke hvor mange ganger jeg har hørt “Rudolf the rednosed reindeer” ved bassengkanten nå, og alle Egypterne går smilende rundt og ønsker oss Merry Christmas.

Dette er meg og restaurantsjefen. Jeg er noe skeptisk til hans entusiasme over jula, men han er veldig hyggelig, og han lot meg få lov til å bære en kake og gi den til en liten kid som hadde bursdag mens alle de andre sang bursdagsangen, bare fordi håret mitt matcha kaka. Hater forøvrig når folk som er høyere enn meg legger albuen sin oppå skuldra mi sånn som det der. JEG ER IKKE STOKKEN DIN!!! Som Hellstrøm ville sagt.

Hvis du forøvrig har planer om å dra til Egypt for å slippe mas sånn generelt – velg et annet sted. Her er det nesten umulig å gå nedover ei handlegate uten å bli “bedt” inn i hver eneste shop, bare for å “have a look and get my businesscard” selvfølgelig.  Vi har vært andre steder i Egypt før, men Sharm El Sheikh overgår alle masters of mas med tusenvis av høydemeter. Men det er en del av pakka, og vi har fått kikke på utallige miniatyrutgaver av både pyramidene, Sfinksen og Tutankhamon, så det er jo moro.

MEN ELLERS, så har vi en skikkelig deilig, avslappende og koselig ferie. Det er så SJUKT fint å bade i havet her!! Man trenger ikke gå mer enn en meter ut i vannet før du møter korallene, og alskens rariteter av fisk og sjødyr begynner å svømme rundt føttene dine. Skikkelig kult!

Jeg er heldig fordi jeg flyter lett og det blir mye svor til alle hvis du griller meg i sju timer med en krølla alluminiumsfolie-ball under.  For å støtte oppunder denne påstanden legger jeg ved et bevis på hvor lykkelig jeg er når det er middagstid. Jeg er som nevnt opptatt av “å eta oppunder huden”, så huden ikke blir slapp og jeg får rynker. 

In other news møtte vi en veldig fin kattepus i dag, som vi selvfølgelig hadde photoshoot med. Den var hyggelig og pratsom, og den spurte oss utrolig nok ikke om vi ville ta en liten kikk innom shoppen hans.

Det har vært såpass dårlig nett her de siste dagene at det har blitt vanskelig å blogge, men det løsner visst litt for Wifien her sånn ca en gang i skuddåret, og da er det bare å henge med.  Vi blogges forhåpentligvis seinere!

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

SLIPP VALKENE FRI PÅ FERIE

God morgen bloggis! 

Herregudane, i skrivende stunde er klokka 03 på natta. Etter en lang dag inneholdende rusling på stranda, avslapping ved bassenget, masse god mat og en laaaaang runde med spa, skulle jeg bare kræsje et kvarters tid i senga  før vi skulle ut og roame streeten på kveldstid. Men etter badstue, skrubbing, jacuzzi og verdens vondeste men beste massasje, var skrotten min bare i helt hvile-fullstendig-på-grensa-til-pensjonist-tilværelses-modus. Vi la oss rundt klokka 21, og jeg våkna ikke før nå, litt før 03. Litt tidlig å rave bort til frokostbuffeten da vel.  

Vi var fremme på hotellet seint lørdag kveld, og rakk ikke så mye annet enn å bli stua inn til en sein middag og å gå en liten tur rundt på hotellområdet etterpå for å sjekke ståa. Bortsett fra synet av en mann som kom sjanglende og tissa i en av hotellets flotte blomsterbusker på vei til baren, har inntrykket så langt vært veldig positivt! Hele byen her er nok kanskje litt prega av charter, men for ei uke med ferie tilegnet avslapping, soling og bading, så virker Sharm el Sheikh helt perf så langt. 

Ellers har jeg oppdaget at det er deilig å slippe valkene fri på ferie, og lufte hver krik og krok av både kjærestekilo, julekilo og kiloer som var der fra før. Det disser når jeg poker magen og det planlegges en real change over nyttår, men du verden som kjærleikshåndtaka koser seg ute i friluft. Nå om dagen eter jeg jo oppunder og vel så det også, så de kanke akkurat klaga på feriestemninga nå synes jeg, selv om bikinitoppen har blitt litt trang til jul. Det gledes!

 

Jeg har ikke fått tatt noen bilder med kameraet enda, som den urutinerte bloggerfisen jeg er. Men imorra er det store planer om å trøkkes inn på beautysaloonen og deretter er det duket for ei kløktig shoot blant palmer og blommor for å si det MILDT, her skal det bli instavennlige shots i bøtter og lass, så STAY TUNED sier jeg bare ass, for detta vil du IKKE gå glipp av gitt. Jeg har shava leggene for å si det sånn, så her blir det muligheter for å vise all kinds of ankler og mere tell. 

 

Vi blogges! 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

HVA SKAL VI GJØRE NÅ?

Jaja, Norwegian. Så satt vi her igjen da.

Det er ikke så lenge siden sist jeg satt på en flyplass, og håpet at dere ville ta meg dit jeg skulle på det tidspunktet dere hadde lovet meg.  Dere fikk meg riktignok hjem til slutt – bare et par døgn etter avtalt. Det er vel prisen å betale for prisen vi betalte, tenkte vi. Og vi som var i New York, var lykkelige for litt ekstra tid på ferie. Men denne gangen sitter jeg på Gardermoen på vei til ferie, og det er hakket mer ræva.

Flyet skulle først gå 12:15. Så skulle det gå 13:00. Plutselig skulle det gå 13:20, og nå skal det jaggu meg ikke gå før 13:50. Hvor mange døgn dere kan holde det gående ved å utsette en halvtimes tid veit ikke jeg, men spenningen stiger, og mysteriet rundt når vi kommer oss avgårde forblir uløselig.  Hva skal vi gjøre nå? Selger de telt i Tax Free? skal vi overleve på billig sprit, tobakk og helnorsk Freia Melkesjokolade til krampa tar oss?  Halvannen time blir fort halvannet døgn, og halvannet døgn blir fort kansellert. Så her sitter vi, klare for ei jul på stranda, men kommer sannsynligvis til å ende opp i ei snøhule i hagen, og det nærmeste vi kommer ferie er Stranda Spekeskinke. Men det er godt, det.

Vi blogges. Forhåpentligvis fra Egypt, sannsynligvis fra Gardermoen. <3

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

MÅ LEVA LITT OG ETA PAPPKAKE

God umenneskelig tidlig morgen (jo, det ER umenneskelig tidlig klokka halv ni nå i jula.) fra flytoget!

Vi har akkurat blitt sluppet av i Drammen av V, og dura inn på flytoget som sto klart og venta på oss.  Det er deilig å bare ha med seg ei lita, lett jakke; og fryse som satan frem til vi lander i Egypt seinere i dag.

Akkurat nå gleder jeg meg aller mest til den lille kaka man pleier å få på flyet, de som man ikke helt kan definere smaken på, men som man koser seg med likevel bare fordi man sitter der og kjeder seg halvt ihjæl uansett. Så hvorfor ikke spise en kake av mel og papp liksom. Må leva litt.

Jeg tror faktisk det er første gang jeg tar flytoget, og jeg finner det så langt ytterst behagelig.  Det er nesten ingen folk på her akkurat nå, og det går så smud og stille at man nesten skulle tru man hadde pådratt seg noen heftige dotter i øra uten å ha fått det med seg.  Ålreit!

Vi blogges fra Sharm El Sheikh! B-)

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

VI REISER I MORGEN

Hæææææi!

Nå har jeg akkurat kommet meg hjem fra siste vakt på jobb før jul, satt meg til i sofaen med julestrømpa jeg fikk av V, og gosser mæ. Snart skal vi til bestemor hvor det serveres hennes hjemmelagde kjøttkaker,  og alle veit at når bestemødre serverer hjemmelagde greier, er det duket for kulinariske opplevelser Eivind Hellstrøm hadde felt gledestårer av.  Det blir DIGG.

Her er et bilde av meg og etterveksten min, tenkte det var hyggelig sånn på tampen av julestria. Jeg skulle kanskje fått ordna med den før jeg reise på ferie, men det rekker jeg ikke. Vi reiser nemlig IMORRAAAA!

Egyptorama blir good, og det gledes til alt fra hyggelig passkontroll på gardermoen og flymat, til palmer og små trekameler til 1000 egyptiske pund.

Det har vært ei god førjulstid så langt, med mye jobb, mye sosialisering med både de vennene jeg ser ofte og de jeg ser sjeldent, og i går hadde jeg, mamma og V superkos julefrokost og åpning av pakker etterpå. Forresten, tusen takk for så mange tillykkemeldinger og gratulasjoner jeg har fått på shærshteinnlegget <3 Det settes stor pris på av både meg og V. Så smask til dere!

Nå er det kjøttkaker på G. Vi blogges!

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

JEG HAR FÅTT MEG KJÆRESTE

Hælåy bloggis!

De siste dagene har gått med til kveldsvakter på jobb, hosting, sjokoladespising og avslappelse med V. Og apropo V:

Det er på tide med The Big Reveal. Spørsmålet som har holdt alle leserne mine våkne om nettene av nysgjerrighet og frustrasjon over hemmeligholdelse. Nå skal dere endelig få svar. Halleluja, tenker dere, for et julemirakel!  Endelig er ventetiden over, og omsider skal V’s identitet avsløres en gang for alle. Han aner ikke hva han har i vente av ekstravagante bloggeventer, goodiebags og Hjemme Hos-reportasjer med Se&Hør, stakkars, men jeg håper han overlever denne bloggdronnings-kjæreste-tilværelsen. For det er det han er; Han er kjæresten min (putt inn tredve grineemojis her).

V’s navn er verken Vemund, Varg eller Veslegunnar, som jeg har hørt det har blitt spekulert massivt i tidligere. V heter Vegard. Og han er JÆVLIG KJEKK <3

Stakkars krok, jeg ække no sylfide akkurat, jeg er jo ikke det. 

 

Vegard behandler meg som den bloggdronninga jeg er, og væl så det for å si det mildt. De siste to månedene har vi hengt sammen stort sett hver eneste dag, og siden vi fortsatt ikke har drept hverandre av irritasjon fant vi ut at det sikkert var like greit å være kjærester nå.  Spikeren i kista for singellivet kom på morgenen i dag, da han hadde preppa en bugnende julestrømpe til meg:

Denne lå altså og venta på meg i sofaen på morgenen i dag. Vi hadde nemlig bestemt oss for ha vår egen lille julefeiring på morgenen, siden jeg reiser bort hele jula. Da strømpa i tillegg inneholdt både Donald-juleshefte OG kinderegg, forsto jeg at jeg hadde valgt rett idèt jeg sa ja til kjærestespørsmålet, og at jeg har funnet mannen i mitt liv gitt. 

 

Etterpå er det duka for julebord med venninnegjengen + deres kavalerer, noe som betyr min siste ribbesvor før jeg reiser til Egypt.  Dette er selvsagt forferdelig trist, men jeg var hos tannlegen i går, og hun sa til meg at jeg ikke burde tygge på ribbesvor uansett denne jula. Men siden den ordentlige “jula” ikke begynner før på lille julaften, så gjør det sikkert ikke så mye at jeg tar meg litt svor nå i dag. Det er viktig å følge tannlegers råd.

Vi blogges!

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

DERFOR TRENGER DU IKKE BRUKE 10 000 KR PÅ EN VESKE

Hellooooooooooo!

Husker du den debatten som foregikk rundt at unge jenter brukte vesker til 10 000kr på skolen? Har du lagt merke til alle tøy- og skinngreiene du kan kjøpe for å ha noe å ha lommeboka di i, men som koster så inni granskauen mye ca$h at du må selge hele forbanna lommeboka for å få råd til den?

Jeg har aldri forstått meg helt på dette konseptet egentlig. Jeg skjønner godt at både kvinner og menn er glad i vesker, og jeg skjønner også at det sikkert er gøy å ha en fin veske, men jeg har vanskelig for å tro at det ikke finnes ei ok veske du kan kjøpe for under 9000 kr her i verden. Hvis vesker er din store passion i livet så skal jeg selvsagt ikke legge meg opp i hva du bruker dine egne penger på altså, noen liker vesker, noen liker interiør, noen liker gamle biler, noen liker døde insekter, noen sparer på stygge steiner også videre, men jeg tenke bare å vise alle dere der ute et alternativ jeg bruker ganske flittig. Det koster bare èn krone, neon ganger kan du til og med være så heldig at du får det helt gratis. Denne varianten finnes også i mange forskjellige merker, noen kjent for å være mer “eksklusive” enn andre, men alle gjør samme nytta. De varer kanskje ikke like lenge som en vanlig veske, og er kanskje ikke så miljøvennlige om du bytter de ut ofte, men hvis du greier å begrense forbruket ditt samt lover å ikke kaste de fra deg rundt i naturen, så kan dette være en revolusjon for deg som innser at det kanskje har gått litt hardt utover veskebudsjettet lately.

La meg presentere: KIWI-posen. 

Jeg har i dette tilfellet gått for KIWI-pose, men det finnes sikkert hundrevis av andre, spennende varianter. Og det beste er jo tilgjengeligheten, da du aller mest sannsynlig kan få i hvert fall èn variant i din nærbutikk. Denne posen her pleier jeg å bruke da jeg har behov for å sprite opp antrekket mitt litt med en fresh, lysegrønn, kul farge. Den har jeg blant annet bloggkameraet mitt i, og det synes jeg fungerer veldig godt.


Liker du ikke avokadoene på sokkene mine? Da er det deg det er noe gæærnt med.

Dette innlegget er dessverre ikke sponset av KIWI. 

Jeg har aldri vært vant til å bruke veske, og derfor eier jeg faktisk ikke èn eneste en. Jeg stapper alt jeg trenger mest i lommer, sokker og bher, eventuelt i for eksempel en sånn jævla plastpose da. Og det er helt perfekt! Helt…perfekt………….

Herregud jeg trenger en veske. 

Vi blogges!

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

Gjermund mistet familien sin i bjørneangrep

For litt over to uker siden, skjedde det verste som kan skje noen for Gjermund Røsholt.  Han mistet familien sin.

Bjørneangrepet i Canada som kostet moren Valérie og datteren Adele livet, har blitt skrevet om i mange aviser den siste tiden. Gjermund, Valéries samboer og Adeles pappa, fant familien sin døde i en hytte etter at en bjørn hadde angrepet dem. Nå sitter Gjermund igjen i Canada, med resten av familien sin hjemme i Norge.

Jeg kjenner ikke Gjermund personlig, men en tragedie som denne berører selvsagt hele nærmiljøet. Gjermund er opprinnelig fra nabobygda mi, og jeg veit at mange av de som leser bloggen min også kjenner til Gjermund og hans familie, sånn det jo er her ute i distriktet. Alle kjenner alle.

Med pårørendes tillatelse poster jeg dette innlegget, og oppfordrer dere alle til å hjelpe en nabo. Gjermunds familie og venner har startet en spleis, for å kunne hjelpe til med diverse utgifter Valérie og Adeles familie nå er ansvarlig for å dekke.  Reising mellom Norge og Canada er dyrt, og må til da en bor så langt fra familie og venner. Dette blir en økonomisk bekymring ekstra i en allerede helt forferdelig og uholdbar situasjon. Derfor vil jeg gjerne oppfordre deg til å bidra med det du har mulighet til i denne spleisen, og forhåpentligvis gjøre akkurat denne bekymringen litt mindre.

I situasjoner som denne er det viktigere enn noen gang å ta vare på hverandre.  Du finner spleisen HER. 

Del gjerne.

<3