DAGENS UNGDOM ER ØDELAGT

“Dagens unge er vanskelige å underholde”, sier de. “Dagens ungdom er ødelagt”.  Skal mobilen først legges bort må noe helt ekstraordinært skje. Som inhablie zombier traver vi rundt i et vakuum av likes og clickbait, og tror vi kan redde hele verden med et selfie, bare vi legger på et filter som gjør at vi ser litt mindre hespetre-ish ut. Vi er utakknemlige, kravstore kritikere, og vi elsker mindre og hater mer for hver dag som går. Nakkene bøyde, øynene halvveis åpne, tomlene scroller. Noen ganger greier verden å distrahere oss et lite sekund, med DIY-prosjekter eller oppskrift på slim. Ledsaget av tutorials på YouTube, selvsagt. Men det er bare forbigående, og skjermen er jo der til å guide oss gjennom hvert steg i prosessen uansett. 

girl holding cell phone
Licensed from: adam121 / yayimages.com

 

Men så tenkte de. De tenkte. De derre folka. At vi må finne opp noe som overgår denne såkalte “mobilen”. Vi må finne på noe jævlig lurt, noe som man kan distraheres av samtidig som man er tilstedeværende i den virkelige verden. Noe stort, noe høyteknologisk, noe spektakulært, noe banebrytende, noe som kommer til å utdatere ordtaket om at man ikke kan gjøre to ting på èn gang! 

Og folka tenkte. Folka tok kontakt med høyeste hold. Teknologiens fedre. Google. Nasa. Mark Zuckerberg. Alle. De tegnet, prøvde, feilet, prøvde igjen. De koblet sammen, fikset opp, plugget i, plugget ut. Programmerte, analyserte, ble frustrerte. 

Men så, etter årevis med blod, svette og tårer, hadde de et svar. Et produkt. Produktet som skulle redde de unge. Produktet som ville gjenreise trua på den kommende generasjonen! PRODUKTET OVER ALLE PRODUKTER! DE HADDE LAGET….

….

Fidget Spinners. 

fidget spinner
Licensed from: [email protected] / yayimages.com

 

 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

TØRT KJEDE ER BEDRE ENN TØRR SKJEDE!

Jeg leste et debattinnlegg i Aftenposten her om dagen, skrevet av en 16 år gammel jente. Denne jenta mente at “Sjærlighet og sjole er kommet for å bli”, altså at å skille mellom “kj”- og “skj”-lyden er blitt gammeldags og nørd, og at “ungdommer har like mye rett til å prege språket som dere gamliser”. 

Jeg heter Julia, skjempenørd og gamlis.

Det er noen få problemer som skapes med denne “pregingen” av det norske språket. Til tross for at jeg er ytterst dilettant på området, og garantert gjør haugevis av både språkfeil og grammatiske feil på daglig basis, så elsker jeg det norske språket, og jeg liker tanken på at også ungdommen skal bruke tida som trengs på å lære seg å snakke språket vårt riktig. At vi loller, tæner, blæster, rofler, nørder og gjør craycray shit som er helt random, det får værra greit. Globaliseringen og alt det der må gå sin gang, jeg skjønner det. Men skjære forfatter av nevnte debattinnlegg; her er noen småting du har glemt på veien. 

  • Du glemmer Skjersti og Skjell. Til tross for at du ikke nødvendigvis vil eller kan bruke ordlyden “kj”, så heter de fortsatt Kjersti og Kjell. Selv om jeg synes at røverspråk er veldig kult og moro, og jeg kanskje hadde foretrukket at all kommunikasjonen foregikk på dette språket noen ganger, så HETER jeg ikke Jojulolia. Noen ting er liksom bare bestemt før vi kom til verden, fru debattør. Dodesossosvoverorrore.

pirate
Licensed from: Kotliar Ivan / yayimages.com

 

  • Det er bedre med et tørt kjede, enn en tørr skjede. Du rydder stor plass til misforståelser av ymse slag om du bevisst velger å bare fjerne en lyd fra et språk. Jeg skjønner at det er vanskeligere for noen å lære seg “skj”-lyden, og klarer du det ikke vil det sannsynligvis gå deg akkurat like godt i livet likevel, men vi kan jo gjøre en liten innsats før vi gir opp, sånn for Knud Knudsen og Ivar Aasen og den gjengen der sin skyld, ikke sant. 

 

  • Det er ikke “å prege språket”. Det er bare feil. Ungdommen preger allerede språket i bøtter og lass. Det er ikke de såkalte “gamlisene” som er hyppe på å bli skække, tror folk er sure hvis hjerteemojien mangler på slutten av setninga, eller synes at alt suger balle. Det er oss, det (hvis jeg kvalifiserer til å kalle meg ungdom lenger da, jeg er tross alt 22 år og maner om Knud Knudsen og Ivar Aasen på bloggen min mer enn de fleste. Kanskje jeg egentlig bare er en gamlis som ikke forstår hvor utviklingen tar oss :O).

Men må si jeg ser ganske swag ut til å værra gamlis her da!!!!!!!!!!

Men! Skjære debattør; skjempekult at du tør å kaste deg ut i debatten! Det hadde jeg ALDRI turt da jeg var 16, om et så hett tema som språket vårt utrolig nok kan bli. I likhet med at vi fortsatt trenger “kj”-lyden i språket vårt, trenger vi også mange flere unge stemmer ute i debattNorge. Du skrev et kult innlegg, og folk som går til personangrep på ei 16 år gammel jente for hennes meninger rund en språklyd, de er rasshøl. Det er bare en fact. Skjemperasshøl. Så selv om vi er skjempeuenige om akkurat dette her, gir jeg deg 100 streetcredz for at du står for det du mener, og at du tør å gjøre det på det trollrike internettet. 

Vi blogges! 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

– MENS BLOGGERNE KJØPER VESKER TIL 40 000, HAR IKKE DU RÅD TIL EN ØL PÅ BYEN

For mange av oss studentene i Norge har ord som “salg” og “tilbud” blitt de store favorittene i vokabularet vårt. Vi hopper ut i det selvstendige voksenlivet hvor vi skal klare oss sjæl, med ei husleie høyere enn Kilimanjaro og et studielån mer på høyde med brosteinen på Karl Johan. Og vi har så forbanna godt av det. 

Det krever en bratt læringskurve i økonomisk sans, en oppmerksomhet rundt kjøping, laging og kasting av mat, og et kjapt og smertefullt kurs i prioritering. Dinner and a show på lønningsdagen tilsvarer First Price-nudler og hodekål resten av måneden. Den ène helga du har fri går du deg kanskje en gratis tur i skogen, og de tre andre jobber du som en helt på Rema 1000. Og vi har så forbanna godt av det. 

Men. Det er ikke alltid så lett å værra hu venninna som alltid er blakk. Jeg har følt på det sjæl noen ganger, både på slutten og i midten av måneden foråsirresånn, og i tillegg til at det bare er veldig kjipt å ikke alltid kunne værra med på alt som er moro, så er det en slags merkelig form for shame involvert ved å si at “Nei veit du hva, denna måneden prioriterte jeg å fylle opp fryseren med fôr, det var tilbud på pyttipanne serru! Også var jeg en tur hos tannlegen, og dermed var samtlige av månedens budsjettpunkter sprengt. Så jeg tenkte jeg bare skulle sitte inne og se litt på Netflix i kveld, hvis de rakk å trekke summen sin og ikke har blokkert meg ute da, du skjønner jeg har -34 kr på kontoen nå. Ja, minus trettifire ja. Får ikke engang en Ringnes for det. Kos dere!”.  

Hvorfor man kvier seg så fælt for å fortelle folk at det har gått litt fort i svingene for bankkortet ditt denne måneden, er jo egentlig litt rart. Status kanskje? Redd for å bli oppfatta som dronninga av sløseri? Hvis det ikke er så mange vakter å få på jobben en måned så er det jo liksom bare litt sånn for oss studentene. Det begrenser seg selv relativt kjapt. Nå bruker jeg jo studenter som eksempel fordi jeg er en sånn en sjæl, men jeg veit at det finnes veldig mange både yngre, eldre, pappaer og mammaer, mennesker i alle fasonger, som har det litt trangt på slutten av måneden. Men vi mennesker er jo så sjukt flinke til å gjøre alt som egentlig er helt vanlig til noe som er helt forferdelig tabu. Er ikke det litt teit?

Ca så teit synes jeg faktisk at det er.

Mens bloggerne, forbildene og alle de inspofolka du følger på instagram kjøper seg vesker til 40 000 og spiser på fancy restauranter sju dager i uka, har ikke du råd til en øl på byen med venninnene dine fordi du måtte til tannlegen forrige uke. Og jada, det er kjipt som fææn der og da, og det føles kanskje urettferdig. men du er jo litt heldig tross alt da, din vesle studiesnik. Du får 40% av lånet ditt for å få unnagjort utdanninga di. Du har tak over huet og bor kanskje i et hyggelig kollektiv som gjør overgangen til ensomhetens vakuum litt mykere. Du er kanskje drittlei av nudler og hodekål, men du har blitt en jævel på kreativt sammensurium av rester i steikepanna. Du setter så mye større pris på luksusvarer som ost, avocado og såpe som ikke er First Price, og følelsen av å komme hjem til mammas hjemmelagde herligheter er helt magisk. 

Black leather purse and several euro coins on white background
Licensed from: marslander / yayimages.com

NÆMMEN HARRU BARE SMÅMYNT I PENGEPUNGEN DU A?

 

Så er det selvsagt en fordel å skaffe seg venner som deler brodelig av både blandevann og alkohol (shoutout til squaden, takk for sist, dere er best <3). 

Så I say; mindre skam rundt studentøkonomi! Vi er alle i samma båt, lev og la leve og alt det der. Og de derre veskene til 40 000 gjør AKKURAT samma nytta som en plastpose fra Rema 1000. Eller papirpose fra KIWI, hvis du vil værra enda mer miljøvennlig. Tenk litt på det du. Du betaler for et hulrom med vegger som du kan legge tinga dine i. Tenk. Litt. På. Det. Du. 

Gjør det til fashion da vel. 

 

Også kan vi jo tenke litt på hvor heldige vi er som bor i et land med de ordningene som finnes for studentene her. 

Vi blogges! 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

 

 

 

UKAS: EKSAMENSTIPS, OVERRASKELSE, KJIP ÅPENBARING ++

Det har blitt mandag, og jeg har akkurat satt meg til med ei lita bolle frukt og kesam, mens jeg gjør meg klar til å gå på eksamensforberedelsene igjen. Etter forrige innlegg om exphil fikk jeg en del kommentarer fra folk som mente at filosofi faktisk er ganske interessant, og asså, de har faktisk litt rett?! Min indre filosof har våknet, og jeg er klar for å gå på filosoferingen til både den ene og den andre. Men først; ukesoppsummasummarum! 

Ukas photoshoot på badet. For som blogger skjer selvsagt det der på mer enn ukentlig basis. Legg merke til dasslokket nerri hjørnet der. En trofast companion.

UKAS EKSAMENSTIPS: Fant jeg på bloggen til Supermarie, og omhandler å plassere alle folka du skal lære om mentalt inn i hvert sitt rom i huset ditt, eller et hus du kjenner godt. Deretter fyller du på informasjon om dem. Det der synes jeg sjæl var et superbra tips, som jeg har tatt i bruk med filosofene mine. Akkurat nå er jeg på Aristoteles, og han står på den lille dassen vi har hjemme, og jamser om denna metafysikken sin. Ganske moro studieteknikk, ikke sant?? 

 

UKAS OVERRASKELSE: At jeg faktisk tror at det gikk ganske greit på min andre eksamen! Altså, når JEG sier at det “gikk greit” så mener jeg ikke at jeg går rundt og håper på noen A akkurat, men at jeg tør å føle meg relativt trygg på å stå i alle fall. Men jeg har jo heller aldri hatt eksamen ved universitet før, så jeg aner jo egentlig ikke hvor lista ligger. Så det blir spaaanande å få igjen karakteren. 

 

UKAS ÅPENBARING: Jeg bør på Pepsi Max-avvenning. Det har blitt altfor mye sjokkis i det siste også, så nå sitter jeg her og vurderer godtestopp og kun vann i glasset frem til jul. Men så ære detta med julebord med gjengen da veit du, også er det de forbanna kindernissene… også er det Pepsi Max. Kanskje legge inn ei pause akkurat på juleborddagen da. Hihu. 

 

 

UKAS KOSELIGE: Når V ga meg roser asså herreguuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuud<3

 

UKAS BESTEMOR: Min bestemor vinner hver eneste “ukas bestemor” selvfølgelig <3 Men denne uka har bestemor vært kjempetålmodig med sitt treige barnebarn, og hørt meg i pensum og EU i timesvis. Bestemor er best ♥

 

Jess! Da blogges vi i igjen på andre siden av 14 filosofer <3 Klems! 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

VENTER SPENT

Hola pipelurer!

mood før du begynner på pensum (hæsjtæggSmilerSkjevtIVintermørketOgKoserSæ)

I går ble verdens minst produktive dag, med to powernaps og x antall episoder Modern Family, som jeg allerede har sett ca tre tusen ganger før. Men whatevs, jeg hadde eksamen på morgenen i går, og følte det gikk ganske bra, så jeg tillot meg rett og slett å bare værra fullstendig sjukling uten å måtte true seg gjennom verken EUs institusjoner eller traktater for første gang på det som føles som en evighet. Jeg fikk dog begynt såvidt litt på Exphil, og har laget meg en liten oversikt over de 14 filosofene jeg må ha kål på. før 4. Desember, da min siste eksamen før jul skal finne sted. Jeg har hørt at strykprosenten har vært høy noen år på Exphil nå, så jeg bekymrer meg litt, men forhåpentligvis går det opp et lys for meg iløpet av den neste halvannen uka rundt hvor fantastisk spennende og kult og interessant de gamle filosofenes erindringer egentlig er. Venter spent på det. 

 

mood etter du begynner på pensum (hæsjtæggÅssenISatanSkalJegFåPuggaAltDetHer) 

 

Nå skal jeg snart ha et lite formiddagstreff med et vennepar samt ei dame jeg ikke har sett på veldig veldig lenge, så det gleder jeg meg massivt til! Så kommer etterhvert V innover, og skal tvinges til å høre meg i pensum. Det pensumet ass… jeg føler at jeg maser mye om eksamen om dagen, men asså excuse me, dette er min bloggis og min bloggis omhandler mitt liv, og mitt liv akkurat nå er eksamen. Dessverre og heldigvis. 

Vi blogges! 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

 

 

 

KØDDER DU?!

Hei fra et litt slitent og forkjøla kvinnemenneske som akkurat er ferdig med eksamen 2 av tre, og faktisk helt utrolig nok føler at hun har svart godt for seg til tross for et halvår med litt daff konsentrasjon samt hostekule etter hostekule i eksamenslokalet: 

Litt sliten av å værra så forkjøla hele tida, men fornøyd med dagens innsats rundt EU, og er spent på hva resultatet blir. Tør faktisk å håpe på at det er ganske sikkert at jeg kanskje sannsynligvis har greid å stå! 

Gjennomført eksamen skal feires med en brødskive og en kjapp overgang på neste og siste fag som står på lista; Exphil. Hvis noen har tatt det selv og har noen pro tips, så er DETTE the time for å komme med dem folkens. På forhånd takk, og jeg elsker dere. 

Jeg kom i prat med en hyggelig kar på eksamenslokalet før vi begynte i dag, og vi skravla litt om løst og fast mens vi ventet på å få begynne. Jeg fortalte han om mine tre fag, at jeg var litt nervøs og at jeg følte at jeg ikke hadde fått lest nok til noen av fagene, men at det kanskje var sånn man alltid følte det. Det sa han seg enig i, for i de ELLEVE fagene HAN hadde valgt å melde seg opp i dette semesteret, så følte ikke han heller at han hadde fått lest nok. Asså, KØDDER DU IKKE SANT. Jeg fikk selvsagt hakaslepp og visste ikke om jeg skulle prise han for han vanvittige nørdness og pågangsmot, eller bli forbanna på alle studenters vegne. Da jeg kikka bort på PC-skjermen hans så det ut som at han hadde fått skrevet ca dobbelt så mye som meg også, så han hadde tydeligvis fått lest BITTELITT da. Fytti. Heier på han der ass. Makan. 

Vi blogges! 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

DU ER FEIT, OG DU SPISER ALTFOR MYE SJOKOLADE!

Halloi! Se på hu, hu heter  J U L I A
Hu er blogger, men hu hadde nok vært tjent med å gi faen
Hu trur hu veit alt om livet, hu er to-og-tjue år, 
Hu er en tryhard, sikler etter likes med fake, rosa hår!

 

Hu er en provokasjon, helt uten dedikasjon, 
En sliten raddis med blogg prega av desillusjon,
Hu må jekkas ned litt! Extensionsa er så slitt,
At hu ser ut som en hest, og alt hu skriver er dritt! 

Hu har en egen instagram dedikert til dobbelthaka si.
Finnes det en større indikasjon på at man ikke har noe liv?
Hu kaller seg for sexylubben, men kall en spade for en spade. 
DU ER FEIT OG DU SPISER ALTFOR MYE SJOKOLADE! 

Når du ble nominert til Vixen bedreiv du tidenes spam, 
Kun for å få en smakebit av litt glitter og glam!
Men du fikk ståplass i lokalet og det blække no pris, 
Og for deg ble Vixens høydepunkt et nach på Mickey Ds! 

 

Du sier ordforrådet ditt er så jævlig godt bemanna,
Så PLIS finn et synonym til ordet «FORBANNA»!
Du sier orddelingsfeil er din største fiende, 
Men hva med og og å-feil a, bare DRITER du i det? 

Vi tar pointet, du er tjukk og stolt, ro ned det der nå, 
La oss slippe flere thumbnails med dine valker på!
Når vi ser trynet ditt i feeden blir vi skremt til å scrolle,
Og de få som trøkker seg inn, dem trøkker seg inn for å trolle! 

Når du blogger om venninner veit vi det er bare piss
For den eneste venninna di er katta di, Hjørdis,
Du er evig singel, og ærlig talt, det ække så rart, 
Du tvang eksen til å dokumentere at du tissa på trakt! 

Du trur du er så jævla hipster, for du har «alternativ musikksmak» 
Men du synger med på alt fra Pink til Alexander Rybak! 
Det er mainstream som faen å like country, blues og rock, 
Åh, så du mener Jokke også er bra? NO SHIT SHERLOCK! 

 

Du skryter så til alle av at du har bloggkontrakt
Etter 100 følgere på insta mista du ALL bakkekontakt
Og kan det egentlig kalles blogging? Det du poster på din vegg?
Når det går tre-fire måneder mellom hvert innlegg? 

Du driter deg ut, det må du skjønne, herregud!
Alle rundt deg vil gi deg et jævla internettforbud! 
Og når mora di prøver å snakke litt fornuft meræ skrikeru; 
HARU ALA OPP EN STUT SÅ HARU ALA OPP EN STUT!

 

*Mic Drop* 

Takk for meg og min roast yourself-challenge. 

vi blogges! 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER og Instagram HER

 

NÅ KAN DU NOMINERE INFLUENCERE TIL VIXEN

Da var det detta her igjen da, folkens!

Da jeg ble nominert til Årets Gullpenn i fjorårets Vixen, oppdaga jeg dette ved en tilfeldighet. Plutselig var semifinalistene ute, og plutselig så jeg MITT EGET navn på den lista. Det var helt kræisi og sjuuuukt løye!! 
Denne nominasjonen ga meg invitasjon til fest, jeg fikk lov å vorse med noen av de bloggerne jeg ser aller mest opp til, og jeg fikk værra vitne til et slags skifte i bloggverdenen. 

Vixen fikk i fjor mye refs for å være en overfladisk pris som bare frontet kjipe holdninger, kroppspress og plastisk kirurgi, men samtlige av de influencerne jeg så gå opp på den scenen for å motta de velfortjente prisene sine, var mennesker med massiv integritet, alle med et ønske om å bruke plattformen sin til å gjøre verden til et litt bedre sted. Ved god politisk debatt, latterkrampeunderholdning, eller hjertefølte oppfordringer rundt å føle seg bra nok som man er.

Det finnes tonnevis av bra, flinke og viktige stemmer der ute. Vixen feira dem i fjor, og det håper jeg er en trend de fortsetter med.

Meg og venninna mi Anette, på fjorårets Vixen. HUN HADDE PÅ SEG EN OMSYDD FELLESKJØPETDRESS <3

 

Jeg håper veldig at så mange som mulig vil bli med og nominere stemmer dere mener er viktige i denne merkelige influencer-verdenen, som inspirerer og som er gode forbilder for generasjonen som nå vokser opp på sosiale medier, og formes ut ifra hva de ser der. Piateed, Makeupmalin, Konatil, Pappahjerte, Martine Halvorsen, Ida Fladen, Supporterfrue og Line Elvsåshagen er navn jeg selv håper kommer til å dukke opp, OG JADDA SEFF SOM DEN COCKY BITTELILLE BLOGGERN MED BLOD PÅ TANN SOM JEG HAR BLITT; mitt eget 😎 Plasserte meg sjæl i jævla godt selskap der ass. Skammer meg litt for det, men asså, hva ska en stakkars bloggelure gjørra da? GRAVA SEG NED?

For nå har vi selvsagt kommet til punktet hvor jeg skal klappe dere medhårs, og virkelig få dere til å nominere meg. For å liste opp noen av mine fremste talenter som jeg mener gjør meg fortjent til en Vixen-pris, vil jeg nevne at jeg kan krølle tunga mi så den ser ut som et trekløver, jeg kan to korttriks og jeg har gått på Linedance-kurs. Ergo passer jeg inn i ca hver eneste kategori.

Hvis dere av en eller annen MERKELIG grunn ikke føler at disse tingene kvalifiserer til en Vixen-pris, så tilgir jeg dere for det altså. Men på en dønn seriøs note: Jeg hadde seff satt veldig stor pris på en nominasjon, men jeg hadde satt enda større pris på nominasjoner av folk dere virkelig synes er bra og gjør noe fint for samfunnet vårt. For de stemmene bør feires, og de bør opp og fram i lyset. Så, tenk litt på hvilke av influencerne som stadig dukker opp i feeden din som gir deg en GOD følelse, og bli med på å gjøre viktige stemmer synlige.

Du kan nominere hvem du vil ved å klikke deg inn HER.  KLEMS OG GODT VALG HOLDTJÆPÅSI 

VI blogges! 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER, og Instagram HER

JEG FIKK ROSER

Herreguuuri. 

Jeg har vært forkjøla en stund nå, og er hjemme i Hvittingfoss for å lese til eksamen i rolige omgivelser bare distriktene kan tilby. Jeg hoster meg avgårde inn i evigheten, og jeg tåler ikke Cosylan-hostesafta mi så godt. Derfor begynner jeg å bli ganske gåen, jeg sover ikke så mye om natta og det resulterer i tre timers powernaps midt på dagen som gjør meg helt ør i huet. I tillegg til å lese meg småkvalm på EU og sånn, har jeg klaga litt over formen min til V mellom slaga.  Og han lytter tålmodig, stakkars.

 I går kom han plutselig innom etter jobb, med roser, Kinderegg og halspastiller. Han veit at Kinderegg er favorittsjokoladen min, og bare fordi jeg er litt forkjøla dukka han altså opp og overøsa meg med presenter jeg nesten begynte å grine av lykke av. Siden jeg er blogger har jeg faktisk lov til å skrive et eget innlegg tilegnet reinspikka skryt rundt sånt. Det er litt ålreit, da. Ædda bædda 10HIHIHI

Et stykke jævla snørrete men lykkelig Jull. 

 

Planen resten av kvelden er eksamenslesing, kanskje kombinert med litt hostesaftkvalme. Det blir naaaaaaais. 

Vi blogges! 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER, og Instagram HER

 

 

JEG ER NAKEN FOR BUKSESELER

Det er en kjent strategi å spille på sex i reklamer. Det blir plassert flotte, nakne damer og menn sammen med alle slags bisarre produkter; Parfyme, smoothie, biler, sokker (hvor de riktignok har på seg sokker (og bare det) da, så #ikkeHELTnude), kopimaskiner, ALT. Produktene har jo null og niks med sex eller nakenhet å gjøre i utgangspunktet selvfølgelig, men etter å nøye ha analysert dette fenomenet som en ekte forsker ala Stephen Hawking eller Andreas Wahl i Newton har jeg til slutt funnet ut at sammenheng ikke spiller noen rolle what so ever. Null. Nada. Zero. Intet. Niente.

Det jeg lærer av dette, er at jo mer hud man viser, jo større sjans er det visst for god oppslutning. Og det er jo viktig lærdom for meg som er blogger! Bloggverdenen er jo i praksis èn eneste stor, nydelig kvinnekropp med double D’s og rumpeballer som gir deg samme følelsen som den gangen du var liten og hoppa i ballbassenget på MacDonalds, duftende av rosa nettskyer, flagrende vipper og ferske sponsede produkter. Ergo er altså min åpenbaring et faktum: Jeg må vise litt mer hud.

Når en så voldsom business-åpenbaring fra selveste syndefulle satan i gatan plutselig legger seg i hjernen min som en larve må jeg selvsagt la den ordne seg en liten puppe i frontalpannelappen min, og ikke la den forsvinne ned i hjernemosen sammen med alle uglene som bor der. Som sagt, så gjort, plutselig svevde det en nydelig liten naken sommerfugl ut av øret mitt og inn i det andre, og med det var idèen på plass.

Jeg vil gjerne fri til produsentene av en del produkter jeg ønsker sponset. Derfor har jeg forhåndslaget noen reklameplakater jeg tror de kan få bruk for i en senere kampanje. Nå skal dere få se. Med et trent øye vil du kanskje legge merke til at jeg ikke har photoshop og derfor ikke har fått smootha ut de småvalkene de pleier å ta bort på vanlige modeller, men det spiller ingen trille, det er jo bare en øvelse. En Pilot Episode, kan du si. 

Dette er meg som reklamerer for Dovrefjell bukseseler. Jeg ønsker meg noen sånne bukseseler fordi folk synes det er så teit at jeg alltid drar buksene så forbanna langt opp, slik at de sitter godt plassert over vommen min og tilhørende langt oppi vesla. De synes jeg ser ut som en gammel tante som prøver å skjule at hun er altfor glad i krumkaker, og da tenkte jeg at hvis jeg får meg et par bukseseler så kanskje de kan holde buksene mine oppe istedenfor at magen min skal gjøre det. På forhånd takk for at dere sender meg et par. 

 

Her kunne jeg godt tenkt meg å bli sponset av Coca cola og First Price potetgull, som sannsynligvis vil bli dietten min når jeg innser at nyttårsforsettet omhandlende å leve et sunnere liv er umulig og jeg går på den største cola&pottis-smellen 2017 will ever see. Det har jo ikke ryki enda da, så det er derfor jeg drikker colaen med flaskekorken på. 

 

Her reklamerer jeg liksom for Cubus jeans. De synes jeg er veldig ålreite, men de er litt trange akkurat over skinka da. 

 

Her er en reklame for Proteinpulver fra en eller annen produsent med vommen min som takket være nyttårsforsettet og det avbildede pulveret snart skal bli borte, trygt plassert som en HENGElås på toppen av bøtta.

 

 

Også lagde jeg en reklameplakat for priskrig på grønnsaker på KIWI. Noe må en leva på i januar au, si, kanke bare ta ei litta neve chiafrø til frokost, middag og kvelds heller, si!

 

Jess, men da setter jeg meg bare ned og venter på mail fra dere produsentene jeg da. [email protected] der altså. Ellers er en melding på facebooksida mi helt ok også. Okei. Jupp. Snx. 

Blogges! 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER, og Instagram HER

//Innlegget er repostet fra min tidligere blogg. Opprinnelig postet januar 2017.