EN UBRUKELIG STUDENT

Hei fra ei FORTSATT jetlagged og fullstendig urutinert student, sittende i senga med pensumbøker strødd rundt seg og astronomipodcast på øret:

Studentlivet er funny.

Først og fremst, så vil jeg takke for så massiv og god respons på Anettes Innlegg!

Hun kommer innom en liten tur her igjen snart, for å respondere på responsen, noe jeg har skjønt har vært helt overveldende. Mange kjente seg igjen i det hun skrev, og mange var takknemlige for at hun satte ord på det for dem. Den dama er rå!

Planen for dagen er å lese seg halvt ihjel om stjerner og planeter og sånt. Som den ubrukelige, men optimistiske studenten jeg er, hadde jeg som tidligere nevnt seff med meg to tjukke pensumbøker til USA jeg ikke så mye som tok på på amerikansk jord. Derfor har jeg bittelittegranne greier å ta igjen. Ca 7 000 000 000 000 sider, omtrent. Føles det som.

Bare for å prokrastinere litt ekstra før jeg begynner å studere universet igjen, vil jeg gjerne vise dere dette bildet av en sommerfugl vi gikk forbi i Washington:

Er den ikke SJUKT FIN?!?!

Vi blogges.

Følg meg gjerne videre på Facebook HER, og Instagram HER

JEG HAR DET FAKTISK IKKE SÅ BRA AKKURAT NÅ

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av venninna mi, 20 år gamle Anette. De siste årene har det forekommet flere selvmord blant unge i kommunen vår, noe som trigget Anette til å skrive dette ekte, ufiltrerte innlegget. Dette er tanker jeg veit det er tøft og vanskelig for Anette å dele, og jeg er så sjukt stolt av henne for at hun tør. Vår psykiske helse er noe av det viktigste vi har, og de tankene Anette deler her er noe jeg tror mange kan kjenne seg igjen i i en eller annen grad. For de av oss som kjenner Anette så veit vi, at til tross for at hun stort sett alltid er blid som ei sol, entusiastisk og sprudlende, så kan hun, som mange andre mennesker, være litt vanskelig å komme tett innpå. Og når mennesker som ikke alltid har like lett for å snakke om de kjipe tingene tør å bryte ut av skallet og oppfordre til åpenhet ved å selv fortelle; så fortjener det faktisk trampeklapp. Herfra tar Anette over pennen. <3 

 

Før jeg starter med å fortelle det jeg nå har tenkt til, vil jeg bare si at dette er MINE tanker, MINE teorier og MINE meninger, altså det er INGEN fasit, men jeg både håper og tror at flere er enig med meg og at flere føler det sånn. Okei, here it goes.

Hei! Jeg heter Anette Dølen og er 20 år fra Hvittingfoss, der har jeg bodd helt fram til nå med min mamma, pappa og lillesøster Kristine. Jeg er ei jente som i mesteparten av tiden er blid og positiv. Flere av mine venner har sagt; «er du aldri sur Anette?». Mine nærmeste vil kanskje si jeg snur om på humøret relativt fort og uventet til tider, men jeg håper også de sier at jeg i all hovedsak er blid og positiv. Dette er nok slik de fleste ser meg som oftest, håper jeg i alle fall.  

MEN, nå har det seg sånn at de siste mnd så har jeg hatt tanker som har gjort til at jeg egentlig ikke har vært så blid og positiv, heller det motsatte. Jeg har vært mye negativ og hatt lite energi. Jeg har faktisk ikke hatt det så veldig bra med meg selv. Dette har ikke vært hele tiden, det har vært innimellom, men oftere de siste ukene av ulike årsaker, og jeg har merka at jeg ikke er så blid overfor andre rundt meg, og det liker jeg ikke. Jeg har nok kanskje opplevd en del mer negative ting i livet enn det mange andre på min alder har. Vi har i min familie hatt 4 selvmord og jeg har hatt andre utfordringer som gjør at jeg syntes det er skummelt og vanskelig å binde meg til nye folk fordi jeg rett og slett er redd for å miste de. Dette gjør til at når jeg møter mennesker jeg synes er ålreit, spesielt gutter, så er jeg rar og dytter de heller unna enn å la de slippe inn på meg, fordi jeg er redd for å evt miste de. Da gjør jeg det enkelt. Dytter de heller vekk.

Dette er ting som har gjort til at jeg rett og slett er veldig mye redd. Jeg har faktisk våkna på natta av at jeg har fått ett «anfall» der jeg er redd, og disse anfallene kan komme flere ganger i uka på dagen også. Oftest hvis jeg er sliten og/eller alene, men også når jeg har folk rundt meg. Om jeg er på jobb, sitter i bilen eller bare er hjemme. Dette kommer i hovedsak når jeg er sliten eller alene. Ikke sånn alene at jeg føler meg ensom, men f.eks. hvis jeg kjører bil alene eller når jeg har lagt meg på kvelden og i andre situasjoner hvor jeg ikke har folk rundt meg. Jeg er ekstremt glad i å ha folk rundt meg, men det er i hovedsak fordi jeg er i overkant sosial til tider og skal ha med meg absolutt ALT som skjer.

Jeg skjelver ikke direkte når jeg får disse «anfallene», men jeg får en kjempe ekkel klump i magen og de negative tankene kommer. Dette er tanker om at jeg er redd for å gjøre noe dumt, fordi det vil jeg ikke, og ønsker jeg ikke. Når jeg kjører bil for eksempel og møter en lastebil så blir jeg sånn; fy faen tenk om det bare flipper en bryter i hjernen min også vrir jeg på rattet? Det er så alt for «enkelt» å ta livet sitt, sløse bort alt det bra!!! Jeg har hele livet foran meg, jeg gleder meg til å få mann og barn og gifte meg i den flotte kjolen og alt det der sånn som de fleste andre jenter gjør. Dette er ikke noe jeg går rundt og tenker på hele tiden såklart, men det er bare sånne ting man liksom gleder seg til. Men på grunn av min families opplevelser, og at det er flere nå det siste året i området der jeg kommer fra, faktisk hele 5 stykker, som har tatt livet sitt så blir jeg sånn at jeg blir redd for at jeg også skal gjøre det. Fordi det er IKKE noe jeg har lyst til, eller har ønske om! Jeg har hele livet foran meg og en så fantastisk familie og vennegjeng som ALLTID er der for meg og hjelper til med de minste ting. Men allikevel så kommer disse tankene med at; tenk om jeg plutselig bare gjør det, tenk om det er som en bryter i hjernen min som bare flipper over. Tenk om.

Men dere TENK OM vi hadde vært så tøffe atte vi sa ifra til de rundt oss når vi faktisk ikke hadde det så bra? Hva da, kanskje det hadde blitt enklere og vi hadde blitt overrasket over hvor mange som tenkte som oss? Også kunne vi prata om det og det hadde hjulpet oss? Og ingen ting er for liten. Om vi bare har det litt dritt en time eller to er det også lov til å si ifra om, og ikke være flau etterpå fordi man sa ifra.

Når var sist du fant på noe med vennene dine og dere faktisk prata om hvordan livet var? Jeg føler at nå får tiden når man finner på ting med venner så er det alltid planlagt hva man skal gjøre, det er alltid ett arrangement eller noe, og ofte inneholder det alkohol. Hva med å sette seg ned en kveld i joggedressen, usminka og håret i en dott og drikke brus og spise godteri og bare prate? Det tror jeg hadde vært lurt. 

Vi må også være mer ærlige når folk spør oss om hvordan vi har det, ikke bare svare «bra».

Fordi det er ikke hver dag og hver time som er så jævlig bra som vi framstiller livet vårt på for eksempel sosiale medier. Det er mer normalt og ufarlig å ha det litt tøft noen ganger om det så bare er et par timer en kveld en uke eller kanskje en måned, enn å alltid ha det helt fantastisk. Det er også veldig lov til å fortelle da man ikke har det bra, på samme måte som det er lov å fortelle at man har det bra. Jeg føler at vi er blitt for dårlig til å snakke om de negative tingene, uansett hvor små de er. Selv syntes jeg det er kjempevanskelig å skrive dette fordi jeg er redd for at folk skal se annerledes på meg eller tenke annerledes om meg. Mine venner er vant til at de kan kødde med meg og være egentlig ganske frekke og «stygge», og at det går bra! Og det gjør det også, men kanskje akkurat nå en periode så tåler jeg det ikke like godt. Og uansett er det ALLTID hyggeligere å høre atte; «så fin du var i dag» i stede for «faen, du kan ikke gå sånn der, har du sett deg selv i speilet eller?».

Her om dagen på skolen så kom ei venninne bort til meg også sa hu;

– I dag er en sånn drittdag.

– Hvordan da? Svarte jeg

– Nei, det er en sånn dag jeg føler at jeg kan knekke sammen, svarte hu.

Og på en måte da så ble jeg så glad for at hu sa det til meg. Fordi da kunne jeg kanskje prøve å hjelpe henne ved å si det riktige eller bare høre på hva hu hadde å si. Men samtidig så ble jeg sånn; ehh hva skal jeg svare nå?? Ehh dette var ikke helt normalt å si.

Men det er nettopp dette dere, dette MÅ vi bli flinkere på, uansett hvor liten ting det er. Det er også viktig at andre voksne tar oss seriøst uansett hvor liten de mener den tingen er fordi det er ikke sikkert det er en så liten ting for de det gjelder. Her mener jeg at samfunnet og spesielt skolen har en laaang vei å gå. Vi må kunne prate med hverandre om følelser, både de positive og de negative. Det er både lov, normalt og ufarlig å ha det litt dritt innimellom. Det er sånn det er å leve.

Det som også er viktig er at vi tar tak i dette med mer riktig hjelp hvis vi kjenner at dette vedvarer. Vi har helsestasjon, lege og psykologer. Det er bare det at jeg tror vi er for redde til å oppsøke og faktisk bruke de. Kanskje fordi vi da føler oss svake? Det har i alle fall jeg tenkt. Men det er vi IKKE. Vi er heller tøffe som tør å være ærlig om når vi ikke har det så bra, og at vi velger å få hjelp, fordi vi mennesker klarer ikke alt alene, det går ikke. Noen ganger må vi ha hjelp.

Help Button Shows Support Assistance And Aid
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

 

Jeg for eksempel gikk til psykolog hele tredjeklasse på videregående skole. Dette hjalp meg i alle fall og jeg følte meg ikke svak faktisk. Det var veldig deilig å prate med noen som faktisk kunne dette og fikk meg til å tenke litt annerledes på ting og hvorfor jeg tenkte sånn jeg gjorde. Det vi til slutt kom fram til er at jeg blir sinna/redd da folk gjør ting som kan være farlig fordi jeg er redd for å miste de. Dette gjelder da spesielt folk jeg er glad i fordi jeg er «vant» til å miste de. De som kjenner meg vet også at jeg er VELDIG glad i å ha kontroll, til tider har jeg for mye kontroll, dette er det også en mulig forklaring på. Rett og slett det at man har ikke kontroll på når man kan miste folk, derfor har jeg 110% kontroll på alt annet. Jeg har faktisk tre kalendre som jeg hele tiden skriver ned ting i og følger med på. Dette vet jeg at ikke er bra, så skal gjøre så godt jeg kan å ha bare 1, også ta ting litt mer fra dag til dag.

I Notodden nå så fant jeg en brosjyre som var rask psykisk helsehjelp i Notodden og dette var gratis og for de over 18!!! Herregud så glad jeg ble da jeg så det, dette burde de ha andre steder også. Jeg synes at det er dumt at det er så dyrt å gå til psykolog. Det er ikke alle som tør å dra til legen sin eller andre for å få henvisning eller hjelp. Derfor mener jeg det burde være flere lavterskeltilbud på dette. Jeg har i alle fall tenkt til å bruke dette tilbudet nå her i Notodden for å få hjelp til å snu om de negative og skumle tankene til noe positivt. Det er også flere andre bra tilbud rundt om i landet, det er jeg helt sikker på. Men ofte er dette «bare» åpent på dagtid. Og jeg tror de fleste av oss vet at negative og vonde tanker kommer på kvelden eller i helga, kanskje i sammenheng med alkoholinntak. Derfor tror jeg at tilbudet hadde blitt mere brukt hvis det var åpent på kveldstid. Og ja, vi har muligheten til å ringe legevakt eller akutt telefonen, men ofte så er det kanskje ikke så alvorlig, kanskje man bare trenger noen å prate med litt. Et annet tips som jeg personlig har god erfaring med, er dette å skrive ned tanker. Enten i en bok eller på PC`en. Bare et par dager etter at jeg skrev alt dette, så var ting mye enklere med en gang. Da følte jeg ikke at jeg var alene om det lenger.

En annen ting jeg mener er helt på trynet og vi burde gjort noe med er dette med at det ikke er lov å tvangsinnlegge folk over 18 år. Eller det er lov, men de kan skrive seg selv ut igjen. Her burde det vært strengere etter min mening. Tror faktisk vi kunne redda liv. Ja, man er «voksen» når man er 18, men jeg føler meg fortsatt som en «unge» i en alder av 20 og sender mld til mamma om ALT! En som er psykisk sjuk vil kanskje ikke se selv at de trenger hjelp. Mitt søskenbarn som tok livet sitt i 2010 da han var 18, kunne kanskje levd den dag i dag hvis han hadde blitt tvunget til å være der, og ikke sluppet ut på perm etter TO dager! Herregud han hadde jo hele livet foran seg, det er som om jeg skulle vært død nå i to år, jeg hadde jo ikke rukket å oppleve noe omtrent her i livet.

Nå er det gått ca en uke siden jeg skrev dette, i løpet av denne uka har jeg lest det flere ganger og putta på ting. Jeg har også hatt flere venner som har lest det. En annen ting jeg vil gjenta er atte den siste uka har vært super! Jeg har hatt det veldig bra faktisk, og det har vært deilig! Jeg har også fått kontakt med Rask psykisk helsehjelp i Notodden slik at jeg skal starte å ha samtaler med de om litt. Før det har jeg fått et selvhjelpskurs på nettet, som så langt virker veldig bra. Det er ikke noe «galt» med meg, og jeg håper at alle dere som har lest dette, og kjenner meg vil fortsette å se på meg slik dere alltid har gjort. Jeg vil bare så gjerne få fram at det er normalt og ufarlig å ha det litt vondt i perioder og at det ikke er flaut. Derfor håper jeg at vi alle kan ta tak i oss selv og bli mer åpne mot de vi har nærme oss her i livet, eller andre fagpersoner som kan dette!

Så vær så snill dere, bli flinkere til å si hvordan du egentlig har det og vis folk rundt deg like mye når du har det dårlig som når du har det bra! Det er like normalt begge dela.

Klem fra meg til deg <3

FLYET ER KANSELLERT

Heihå alle pipelurer! Akkurat nå ligger jeg i ei hotellseng på Radisson rett ved JFK Airport. Vi skulle egentlig vært hjemme i Norge på denne tida, men grunnet noe probs hos Norwegian måtte vi bli her ei natt ekstra. Dette har vi seff tatt med dørgende ro, da både mat og hotell er #SPONSET av Norwegian fordi de føkka opp så fælt. Dessverre ikke fordi jeg er megaüberkjendisblogger. Kanskje neste gang.

Vi har hatt en helt sjukt fin tur!! Vi har sett og opplevd masse, spist digg mat, vandra rundt og shoppa til vi nesten droppa, og ikke minst; sett en haug med nudelige fine ekorn <333333 begynner å grine av cuteness bare av å tenke på det. Hadde jeg vært en kvarterdel (som de helt nederst på rangstigen sier, sånne som meg) så søt som et sånt ekorn hadde jeg kanskje ikke vært så forbanna singel hele tida. Men nok om DET.

Men takket være Norwegian har vi nå fått oss det beste måltidet på hele turen. Radisson ligger nemlig i et ganske flerkulturelt strøk i Queens, hvor det finnes en del karibiske restauranter! Vi sjekka ut en av dem, og hadde en kulinarisk opplevelse som «satan tute meg ikke ligna grisen», som mine forfedre kanskje ville sagt en gang i tida. Det var så godt!!

Ei litta sliten turistas som har fått altfor mye god mat på pletten sin. Igjen. <3

Jeg har vært litt for opptatt av å suge til meg feriering at både blogg og studier har blitt neglected littegrann. Jeg hadde seff med meg to tjukke pensumbøker jeg hadde tenkt til å få lest masse i på denne turen, men jeg har bare kosa meg altfor masse til å i det hele tatt tenke tanken på å surne til en så amazing tur med tørt stoff om Emanuel Kant og hvem som gjør hva i EU.

Asså jeg mener, vi har vært HER???

Så det har rett og slett vært ganske uaktuelt.

Vi blogges snart fra Norge! Suss!

SÅ SJUKT AT DET GJØR VONDT I SJELA

Hei fra junaiten!!

Vi har hatt et par veldig fine dager i New Haven, som er en by et par timer utafor New York City. Der har vi blant annet rusla rundt på Yale University, spist pannekakefrokost fra en annen dimensjon, og klaga masse over hvor mye klor vannet smaker.

Og problemet er jo ikke bare i springvannet – det gjemmer seg i diet coken jeg bestiller på restaurant også, dersom de har den på tap. Og i isbitene, selvfølgelig. Det lukter svømmebasseng overalt. MEN, det er faktisk det eneste vi KAN klage på også. Alt ellers har vært helt top notch!

Oppdaga btw sånn tilfeldigvis i en Vintage shop at jeg ligner helt ekstremt mye på 1971-versjonen av Willy Wonka:

Jess. Kan leve godt med det altså.

I skrivende stund sitter vi på toget, og er på vei til Washington DC. Der skal vi være frem til fredag, da vi drar videre til New York City. Hakke så mye annet å melde utover at vi koser oss fælt og at jeg sannsynligvis kommer til å bli ordentlig, skikkelig, enda mere gladtjukk enn jeg allerede er under dette oppholdet, for Jesus Maria, the amount of mat er helt sjuk her <‘3

La meg illustrere ved å vise dere enn nachos-forrett:

Det er ganske sjukt. Så sjukt at det gjør vondt i sjela. Ikke bra for verden.

Men vi går i alle fall ikke rundt med en frykt for å Crepé r e (HUMOR) av sult :)))))))

In orker News går prosjekt «oppdatering av garderobe» bra, og jeg gikk nylig til innkjøp av denne gangsterkosedressen. Kommer sannsynligvis aldri ut av den igjen.

Jeg tror det kommer til å gå litt slag-i-slag framover nå og er derfor redd det blir litt liten tid til å oppdatere bloggen så mye, men hvis du lever the american dream via meg og ikke har så mye annet dritt å følge på SoMe om dagen kan du følge meg på Instagram HER. Her har jeg store planer om å feriespamme plagsomt heftig.

Vi blogges snart!

NORGE – NEW YORK

Halloi! Etter en rolig kjøretur langs idylliske E18, en horribel tur gjennom parfymeavdelingen i Taxfreen i en deilig tilstand av rett-etter-biltur-bilsyke samt en matbit her på Gardermoon, som amerikanerne sier, sitter vi omsider på gaten vår, og boarder snart flyet vårt til New York. Som den rutinerte bloggeren jeg er må jeg seff innom her og legge igjen dette kleine pose-med-passet-foran-flya-selfiet: 

Sånn. Digg å få unna de viktigste gjøremåla. 

to av tre i mitt reisefølge, inkludert meg sjæl, har selvsagt blitt litt såre i halsen, nå rett før vi skal på ferie. Så nå sitter vi og sutter som vi aldri har sutta før på div drops og pastiller da veit du.  

In other news la du kanskje merke til den rosa sløyfa jeg har på huet? Det er jo oktober, og rosa sløyfe-måned. Derfor oppforder jeg deg også til å få deg en rosa sløyfe, og dermed støtte brystkreftforeningen! Les mer om Rosa Sløyfe-aksjonen HER.

Blogges! 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER, Instagram HER, og dobbelthakene mine HER

UKAS…

 

Ukas høydepunkt: Måå værra i dag, da vi straks er på farta til Gardermoen, der flyet vårt til New York venter. GURILAND det blir moroooo! 

Ukas anbefaling: For alle RR-fans der ute: Jeg fant denne her om dagen og jeg trudde jeg sku daue. 

 

Ukas anbefaling vol 2: Bjarte Tjøstheims teateroppsetning “det går betre no” <3333 HERREGUD så fin han er ass, Guriland. 
 

Ukas gjensyn: For et par dager siden møtte jeg en fyr jeg ikke har sett på mange år, sammen med kjæresten hans, og det var sjukt hyggis! To folk jeg kjapt satte høyt på lista over folk jeg digger. 

Ukas lærdom: De menneskene som aller først bestemte seg for å ville bli fryst ned, i håp om å bli brakt til live igjen på et senere tidspunkt, er visst råtne nå. Det ble visst gjort en feil i prosessen der et sted. Tenk litt på det a. Det er liksom toppen av kjipern. 

Ukas gøyeste: På torsdag var jeg på Standup med ei venninne, og det var veldig løye! Man bør dra mer på standup egentlig, men man bør være forberedt på masse folk og jævla dårlig luft da. Og litt medlidende latter.

 

Vi blogges! 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER, Instagram HER, og dobbelthakene mine HER

 

PUSEN PÅ TÅSEN

 I dag møtte jeg deg igjen. På ordentlig denne gangen. Jeg så deg ikke bare idét t-banen kjørte forbi deg med meg inni den. Jeg fikk hilst på deg.

På vei opp til Tåsen t-banestasjon var der jeg fikk øye på deg. Du vandret selvsikkert bortover den asfalterte veien, som om du eide både den og resten av kongeriket. Jeg sperret opp øynene av pur glede over å se noe så vakkert her, midt i byen. Jeg har ikke sett noe så pent siden sist jeg var hjemme på bygda, og jeg kjente lykken bre seg over meg som en deilig, etterlengtet rus. «PUSEN!!» ropte jeg i den høyeste pitchen jeg klarte å prestere. «Mjau», sa du, og tasset mot meg.

the face of a gray cat with yellow eyes
Licensed from: Jsthr / yayimages.com 

Dette er dessverre bare et illustrasjonsfoto. 

Du lot meg klappe deg. Du lot meg klø deg bak øret. Så der satt vi, jeg på huk og du med halen vestvendt, og jeg følte vi bånda på en åndelig level. Jeg og du, pusen på Tåsen. Jeg bare nøt øyeblikket en liten stund. Hadde det hyggelig med en av verdens fineste, grå puser med akkurat passe inntrøkt tryne. Men så, akkurat idét jeg hadde tenkt til å lure opp mobilen fra lomma for å ta en snap av deg, så du henne.

En vakker, eldre dame med en lokkende stemme jeg er sikker på kunne forføre hvilken katt som helst. Hun kom gående bak oss, og med fløyel i hvert eneste ord humret hun «så flott en liten pus!» Og ved dette, var jeg fullstendig glemt for deg. Du ble omfavnet av den eldre damens varme hender, og jeg sto igjen, fortsatt på huk, og følte meg forrådt. Sviktet. Ydmyket. Forlatt.

Jeg forstår at hun var uimotståelig. Men eg gløymer deg aldri, pusen på Tåsen.

 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER, Instagram HER, og dobbelthakene mine HER

7 TING JEG ER GLAD FOR AKKURAT NÅ

1. Jeg har nok hyller på badet. Det er noe jeg aldri trodde jeg kom til å få til på den forbanna ENE kvadratmeteren med bad jeg har på denne hybelen. Men dethar jeg altså greid. Og det gjør meg lykkelig langt inni sjela. 

2. Jeg skjønner litt av det som foregår på universitetet. Kanskje ikke så mye, men jeg begynner faktisk å komme meg litt inn i de forskjellige fagene jeg tar, og det er litt moro for ei som var bombesikker på at årene som privatist hadde gjort hjernen hennes til en klumpete grøt bestående av alle seriene på Netflix og en haug med Radioresepsjonen-referanser. Setter pris på de gangene hjernen min funker! 

“Jeezøss nok selfies på ei stønn her inne nå eller Julia, HAR DU INGEN VENNER SOM KAN TA DEG MED PÅ EN FOTOSHOOT ELLER NOE LIKSOM”

3. Jeg ser nesten bare trær når jeg sitter ved skrivebordet i hybelen min og ser ut av vinduet. Jeg er så SJUKT glad for at jeg havna akkurat her oppe på Kringsjå, det føles mer og mer som hjemme og jeg drukner ikke i by oppi her. Masse trær og hyggelig KIWI. Alt som trengs for et godt liv, si. 

4. I det siste har jeg tenkt mye på at jeg ligner på Madam Mim når jeg våkner om morgenen. Jeg er ganske fornøyd med den sammenligningen sjæl, og jeg har fnist litt av det de siste morgenene når jeg har sett meg i speilet. 

5. Jeg reiser til New York snart. Jeg veit jeg har fått nevnt det i ca hvert innlegg jeg har posta de siste dagene altså, men jeg GLEDER MEEEEG! Jeg har aldri vært i USA før, så det blir stas å se Trumps people i deres natural habitat. 

6. I kveld skal jeg på standup med ei ny venninne jeg har fått meg her i Oslo. Jeg har såvidt jeg kan huske aldri vært på sånn ordentlig standup-show før, så det blir noe nytt og spanande for vesle Jull. Expanding horizons og det greiene der, ikke sant. Vi skulle egentlig på et annet show en stund siden, men det ble jeg nødt til å avlyse fordi jeg fikk en amøbe på øyet eller noe sånt, så jeg måtte hjem til legen og få antibiotika. Men nå er amøben borte, og begge gluggene mine kan festes på komikerne! Det blir moro!! 

7. Jeg har endelig fått skaffa meg ny kullsyre til soda streamen min. Ikkeno er bedre enn å fylle ei vannflaske med så mye kullsyre at det føles som om nesa di detter av når du drikker den. DIGG <3 

 

Vi blogges! 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER, Instagram HER, og dobbelthakene mine HER

 

#SÅ JÆVLIG SINGEL

I dag er det visst international boyfriend day, ifølge facebook. Par over hele verden heier og hoier, nusser, diller og daller til alle vi andre spyr, og trives liksom så JÆVLA GoDt i HvErAnDrEs SeLsKaP ikke sant. Dere har liksom blitt accepted til Hogwarts dere, og sitter der og trøkker med deres bedre halvdel og blir important i the war mot Voldemort og greier, mens oss single muggles bare sitter aleine i et hjørne og tenker på hvor kjekt det hadde vært om det fantes love spells.  WHATEVER!!!!!! IDGAF JEG VEL??? PFFFT

Sjæl har jeg en date gående akkurat nå sammen med ikke bare èn, men TO av verdens mest sexy, digge, deilige menn; Ben og Jerry. 

Vi koser oss. 

 

Hva i satan skal vi egentlig med International Boyfriend day?? Har vi ikke allerede Valentines day som kan minne alle oss single på hvor jævla single vi er? Asså, jeg tar imot enhver unnskyldning for å spise is rett fra boksen med glede jeg altså, men bitch bare hør her; det finnes tusenvis av andre, lykkelige begivenheter man kan feire ved å spise is rett fra boksen, skal jeg si deg. Det er en type feiring som egentlig passer helt perfekt til det aller meste. 

Det er mange fordeler ved å værra singel også, og det synes vi skal slå et slag for i dag. Man kan rasse seg utover i hele senga, se på hvor mange episoder av Breaking Bad man vil uten å måtte tenke på at man Netflix-cheater, man kan skamløst klø seg på bringa og pruppe som en mann uten forferdede blikk rettet din vei, og man kan spise. is. RETT. fra boksen. Og du trenger ikke dele med en jævla sjel. 

Hvis du er like singel som meg i dag så ha ei litta selfie sesh med Ben og Jerry da vel. Det betyr ikke at du ikke er elskbar, eller at du er et utskudd i samfunnet, det betyr bare at du har jævla good taste når det kommer til is. Og det er jo noe som bør feires i seg sjæl! 

Vi blogges. 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER, Instagram HER, og dobbelthakene mine HER

IKKE I DAG

Halloiii! 

Det har blitt onsdag, og jeg sitter her på hybelen min og leser om mørk materie og stråling og sånn, mens jeg venter på at èn av de helt utrolig få vaskemaskinene som faktisk fungerer her i studentbyen skal bli ledige. Jeg har utsatt klesvaska litt for lenge, og dermed ser jeg ikke hybelgulvet for bare klær. Noe må gjøres med det. Jeg kan faktisk ikke gro igjen her. 

Lol så jævlig artsy illustrasjonsfoto Julia, jævlig bra ass mæn

Kontra hver eneste dag helt siden jeg flytta hit, er det faktisk rolig og stille ute i studentbyen i dag. De driver på med oppussing av utearealer og div andre prosjekter her, noe som har gjort meg, ei lita bygdeloppe som aldri har vært plaget med bystøy i hele sitt liv, på grensa til rabiat. Men ikke i dag. I dag er det stille, og det er helt fantastisk. Jeg hører t-banen suse forbi hvert kvarter, men det begynner jeg å bli vant til nå. Jeg har en flue i vinduskarmen som surrer rundt for seg sjæl, men det er også en lyd som egentlig er helt velkommen. Flua er forresten ikke min torturerte fange, hvis du lurte. Vinduet er åpent, og asylet i vinduskarmen er tilbudt ham kun så lenge han selv ønsker det. 

Utover klesvask og fluepass ser det ut til at dagsordenen er relativt ryddet for meg. Jeg vurderer å dra meg ned på Blindern en liten tur for å lese, og kanskje gå meg en tur hvis jeg føler meg litt gæærn. Kanskje se en sesong med Breaking Bad. 

Vi blogges! 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER, Instagram HER, og dobbelthakene mine HER