ELSKER DET

Etter ei lang, kort uke på festival, ligger jeg nå rett ut på mammas sofa, med et fjell av snørrpapir ved siden av meg, en umettelig trang etter is for å kjøle ned hæsjen, og en allmentilstand som bare kan beskrives ved å se for seg at innsiden din er som venus: dekket av titusener av aktive vulkaner og en atmosfære av svovelsyre. Men det var worth it, da.

Til tross for iskaldt vann i festivaldusjen, glovarme morgener i campingvogn og et regnvær siste dagen som tok knekken på forteltet, har jeg hatt the taim åff mai laif. Jeg har vært med en nydelig gjeng som heldigvis orker å tolerere mitt nærvær, og jeg HAR SETT HELLBILLIES LIVE for første gang <333 Jeg har fangirla på Hellbillies siden jeg var ei bittelita tete, og til tross for høyere forventninger enn det høyeste punktet på hele Hein, så eksploderte de skalaen og jeg har aldri hatt det så bra på en konsert noen gang noen sinne ever. Åh Guri <3

Jeg har glemt pcen min på hybelen min i Oslo, så jeg må blogge fra telefonasen. Derfor, i tillegg til min svovelsfære, orker jeg ikke skrive mer akkurat nå. Jeg presterer dessuten til stadighet å miste mobilen ned på trynet mitt her jeg ligger, og det er jeg ikke i form til i dag kjenner jeg.

Vi blogges!

Å SNAKKE HØYT OM PSYKISK HELSE

Heihå peeps! Nå sitter jeg på bussen på vei inn til Oslo, klar for en dag full av IKEA-screwing, si. Jeg har både mot i brøstene, vett i panna og hammer i veska, så detta går bra.

Men! Det er en annen ting jeg har litt lyst til å nevne her i dag. En fellow Hvittingfossing har drevet en snap sammen med en par andre grepa kvinnfolk en stund, omhandlende psykisk helse. Her deler de litt om sin hverdag og sin egen psykiske helse, og tør å snakke høyt om ting som ellers er ganske tabu. Det synes jeg er jævla kult! Og fra klokka 21 i kveld skal jeg få lov til å ta over denne snappen et døgn! Der kommer jeg til å snakke litt om åssen ting går akkurat nå, greier som har skjedd, litt personlige tanker, erfaringer også videre. Det blir en helt ny greie for meg å prate for meg sjæl til snap på den måten, men jeg gleder meg, og håper dere vil værra med! Legg til aerligtaltsnap nå, og følg med på story i kveld (og alle dager fremover for masse tøffe folk som tør å dele) B-)

Håper dere joiner! Hadde vært veldig kult å hatt litt dialog gående på denne snappen det døgnet jeg er på. Så hvis dere har noen spørsmål/erfaringer/tips/triks/råd/ris/ros/noe som helst, så send et hei i kveld da vel!

Vi snappes <333

BIG NEWS

Hallåååi!

Big news: jeg har henta nøkkelen til den nye hybelen min i dag!! Megahæppi med de voldsomme 15 kvadratmeterne jeg skal få boltre meg på de neste tre-fire åra (litt avhengig av hva jeg kommer inn på av studier hehehhe kom ikke inn på noe av det jeg ville i hovedopptaket, så henger i håpet om høyt frafall og meg hoppende over fra langt der nede på ventelista et sted til et liv i studentsus og dus og sånn). Det blir moro!!

Rett etter å ha fått nøkkelen dura jeg i vei opp til Kringsjå, hvor jeg knota meg opp og rundt og fram og tilbake en stund før jeg omsider fant riktig bygg, riktig inngang, riktig etasje, og til slutt; riktig hybel. Det er nok ikke mange bloggere som kan nyte utsikten rett ut mot t-banen fra 11. Etasje fra flotte studentbygg i Oslo gitt. Tenk litt på det folkens. Jeg er fiffen jeg nå. Fiffen på femten kvadrat.

Jeg brukte selvfølgelig LAAAANG tid på å få omrått meg i denna villaen av en gulvflekk, men når jeg ENDELIG var ferdig med house touren bar det ned på t-banen igjen, og deretter retning IKEA. Der skulle jeg møte mamma og Oddvar, som skulle hjelpe meg med innkjøp av møbler, og bæring av flyttelass. Jeg fikk kjøpt meg ditt og datt som jeg trang, og jeg skal SEFF legge ut bilder av HELE hybelen når jeg er ferdig med å skru opp detta IKEA-spetakkelet. For det er visst sånt bloggere gjør når de flytter, har jeg skjønt. Så nå kan dere bare sitta i solsteika resten av sommeren og GLEDE dere no voldsomt til det, ikke sant.

Her er jeg og mamma etter endt IKEA-tur. Vi er ganske fornøyde begge to, både med innkjøpet, og med det å være ferdig med IKEA på en stund.

Vi blogges!

TANKER I DET SISTE

  • Sommerfævvlær i magan. Litt gleding og exitement rundt forandring og kule ting som skjer og sånn. Var en periode med litt ekstra svart i ævva på meg at jeg så veldig langt etter de sommerfuglene, og er på en måte litt overraska over at de faktisk finnes fortsatt. Det er litt kult. 
  • Hadde damer skjegg før? I steinalderen, eller før den tida? Har forskere noe grunnlag for å vite om kvinner hadde skjeggvekst da? Eller antar de bare at det var som nå? Er det ikke litt rart om ikke også damer, i alle fall i nordiske, kalde strøk, ikke hadde skjegg? De frøys vel like mye på haka som mannfolk på den tida vil jeg tru. Evolusjon er sjuke greier. Skjønner ikke bæret. 
  • Cowboyhatt. Yey or ney? Under her illustrerer jeg den rolige forbannetheten som oppsto inni meg da jeg fant ut at cowboyhatten jeg bestilte på nett for lenge siden som jeg endelig fikk akkurat i tide til countryfestivalen, er litt for liten. 

 

Etterpå gikk jeg ut og poserte sammen med en elgskalle jeg fant i skauen for her om da’n. 

Her er et bilde av kun skallen for de spesielt interesserte: 

Jeg tok den altså med meg hjem og lurer litt på hvor i hybelen min på Kringsjå jeg skal henge den til høsten. Vi får se. Kanskje på døra, til skrekk og advarsel. Tipper det blir en hit i kollektivet. 

 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER, Instagram HER, og dobbelthakene mine HER

TAKK FOR AT DU DRAR RÆVA MI OPP AV SOFAEN

Det er tirsdag. Tirsdag betyr trening nå, tygg litt på den du, Julia. Det hadderukke? trudd, at en ukedag noen gang skulle symbolisere faktisk AKTIVITET for deg. Life ass, works in mysterious ways.

Ok. Jeg er på vei opp til den gamle tribunen ved fotballbanen på skolen, der jeg og Anette skal ha trappetrening. For seint å snu nå, Julia. Jeg gruer meg noe jævlig. Det var så jævlig sist, og gangen før der, og gangen før der, og gangen før der. Men det er digg etterpå da, i alle fall i de få timene du klarer å gå rett etterpå, før kroppen stivner til på samme måte som Lille My gjorde når hun så ansiktet til Vinterdamen i Mummidalen.

Men du kanke klaga, Julia, herregud. Det ække mange venninner som hadde giddi å tatt på seg jobben som PT for deg, ditt utakknemlige, gladtjukke, kronisk forsinkede NEK. Vær takknemlig for at noen gidder å dra den firkanta ræva di opp av sofaen du. Fine, tålmodige, motiverende Anette, som lager treningsplaner, holder styr på hvor mange pushups jeg klarer, skriker ut hvor flink jeg er hvis jeg klarer en ekstra, og om det skjærer seg så får jeg et trøstende klapp på skuldra lell. Dææææven. Husk å spandere en skikkelig jentetur på henne hvis denna bloggen noen gang tar av a, Julia. Jeg skriver det opp på lista i notatappen som heter «ting å bruke ca$h på hvis bloggen blir bra en gang».

Jeg kommer meg omsider opp på skoleplassen, og tusler i vei mot tribunen. Fem minutter forsinka, pustende og pesende etter den siste, forpulte oppoverbakken. Kanskje jeg slipper å varme opp da, tenker jeg for meg sjæl.

To minutter seinere er vi i gang med oppvarminga. Oh well. Vi jogger, og jeg er sliten. Anette hoier, skravler og ler. Jeg presser ut et «HEHEH» mellom pesinga. Anette skravler videre.

Selve trappetreninga starter. Sola steiker i trynet, 20 sekunder jobb, 10 sekunder pause, ca 7340 forskjellige øvelser. Det føles i alle fall sånn. I retrospekt tror jeg det var åtte.

Vi løper opp, og løper ned. Sqauter opp, og squater ned. Hopper opp, og hopper ned. Gulpet kommer opp, og gulpet svelges ned.

Etter det som i mitt kranium ble tolket som ca tre og en halv time, men som i realiteten egentlig bare var ca 25 min, er vi ferdig med trappene. Innvollene vrenger og vrir seg i smerte, men jeg går fra å hate til å elske Anette i det sekundet vi er done, for at hun tvang meg til å fullføre hver øvelse, og hver runde. Bortsett fra hinkinga da. Det viser seg at jeg er livredd for å hinke. Jeg tror nemlig jeg kreperte i en hinkeulykke i mitt forrige liv. Og sånt kan visst sitte i i en reinkarnasjon eller fire, har jeg hørt.

Anette kjører meg hjem. «Vi kjører på?n igjen neste tirsdag vi!» sier Anette. «Jada!» sier kjeften min. «ikke faen», sier resten av meg.

Men jeg gleder meg litt til neste tirsdag da.

Vi blogges!

Følg meg gjerne videre på Facebook HER, Instagram HER, og dobbelthakene mine HER

 

 

INTENSJONEN MIN ER IKKE Å VÆRRA KØDD

Shit. Med èn kort, skjærende, pervers setning er helvete frosset, gåsehuden ankommet og Nilen tørket inn. Hun hoier til, og verden stopper opp i manisk forferdelse. Hun banner, og verden banner med henne; mamma har fått flis.

Når mødre får flis, må ting skje fort. Fram med pinsetter, nåler, saks, bedøvelse, fotbad, telys, vin og sjokolade; flisa skal UT.

Så der satt vi, jeg med pinsett og mamma med klut på panna, tårer i øynene og skrekk i blikket, mens jeg forsiktig pirket ut dette Lucifers treverk.

For å si det på Trygve Skaug-vis:

 

Intensjonen min

Er

ikke

Å værra kødd

Altså

Men

Jeg ER

En

F L I S

Så det er DET

Jeg

e r

Visse anekdoter må ikke dras ut for lenge. Vi blogges.

JEG SATTE FAST PUPPEN I STØVSUGEREN

fra Juliafrika-arkivet

For en stund siden befant jeg meg i huset som jeg bor i, som jeg jo har en tendens til å befinne meg i relativt ofte, lik de fleste andre. Jeg skulle få besøk av et par venner den kvelden, og i den anledning hadde jeg bestemt meg for å gjøre noe jeg veldig sjeldent faktisk gjør. Noe som er så spesielt og merkelig for meg at det faller meg mer naturlig å dra på sopptur midt på vinteren, eller spille Scrabble med bikkja. Det skjer omtrent like ofte som en solformørkelse; jeg skulle støvsuge. 

oh mæn. Oh lord. Og Jeez. Ah, heck.

Så nei, jeg og støvsugeren har aldri vært spesielt gode venner. Den vi hadde hjemme forårsaket mang en krangel mellom meg og mamma før jeg flyttet ut, og nå, i det nye huset som jeg bor i, befinner det seg en støvsuger jeg faktisk hadde et veldig godt forhold til i starten. Den har en tilhørende tepperenser som gjorde tepperensinga til en morsom hobby de første (og siste) syv gangene jeg gadd å rense teppet. Så det var gøy. Etter denne perioden har vi til nå vært den typen venner som ser hverandre ganske sjeldent, men som greier å lide seg gjennom en øl sammen hver gang begge parter går tom for unnskyldninger. Men så skjedde det. 

Jeg skulle bare bytte støvsugetuten/skaftet/enden, fra vanlig støvsugesuger til tepperenser. Dette gjør jeg ved å knipse dem av og på. En ganske enkel prosess, ikke noe hokus pokus liksom. Men plutselig, før jeg i det hele tatt rakk å blunke, hadde jeg knipset på tepperenseren til resten av støvsugeren, med nippelen min klemt fast i sprekken. Hele puppen min vred seg i smerte. Jeg hylte som en gris som, ja, hadde satt fast nippelen i støvsugeren eller noe, og fikla febrilsk for å få løsna tepperenseren igjen i et par sekunder før den spratt av, og jeg holdt fortvilet rundt min unnslupne pupp mens jeg løp inn på badet for å sjekke skaden. Jeg reiv av meg t-skjorta (neida, jeg er ikke en av de bloggerne som gjør husarbeid og sånn toppløs, hiho), og kikka bekymra ned på høyre bryst (en setning som forøvrig sikkert finnes i en del erotiske noveller). Nippelen hadde blitt litt rød og blå, men den hang heldigvis fortsatt på. Jeg var selvsagt redd for at den hadde blitt halvveis revet av, litt sånn som hodet til nesten hodeløse Nikk, ikke sant, men pjuh, den gang ei. 

Cleaning carpet with vacuum
Licensed from: leungchopan / yayimages.com

Avbildet situasjon skjedde altså aldri her. 

Det ble ikke noe tepperens den dagen. Men vennene kom og dro uten å nevne noe om teppet, så enten syntes de veldig synd på meg og forsto godt at jeg ikke orket å støvsuge noe mer etter denne forferdelige opplevelsen, eller så baksnakker de støvteppet mitt med alle de kjenner akkurat nå. Men, jeg har i alle fall fortsatt èn nippel på hver pupp, og det er noe å være takknemlig for. Men jeg har lært at neste gang jeg av en eller annen grunn ser meg nødt til å støvsuge igjen (det vil si enten om Kong Harald melder sin ankomst på valfer og ripssaft for eksempel), så skal jeg i alle fall ta på meg en bh før jeg gjør det. 

Støvsugeren 1 – 0 Julia 

Vi blogges! 

Følg meg gjerne videre på Facebook HER, Instagram HER, og dobbelthakene mine HER