Jeg gruer meg til jul

Jeg gruer meg til jul. 

Da jeg var liten, var jula alltid verdens fineste tid. Mamma ordna alltid en svær julestrømpe full av godteri, flaxlodd og et julehefte av favorittegneseriene våre til meg og søstera mi. Krøsta sammen under samma teppe i sofaen på formiddagen julaften satt vi gomlende på kindernisser og karameller mens vi så på Jul i Mummidalen, Julemorgen eller noe annet deilig barne-tv. Søstera mi, Maren, var fire år eldre enn meg, men jeg tror hun stort sett lot meg bestemme hva vi skulle se på. Jeg kan i alle fall aldri huske å ha vært misfornøyd med TV-underholdningen på julaften. 

Vi hadde tidlig et ønske om å gå i vår fars sko. 

Pappa syntes nok kanskje den vanlige julenissen var oppbrukt og kommersiell, for han likte best å stille som fjøsnisse på julekvelden. Med en strikkegenser han gikk i nesten daglig utafor fjøsnissevakta også, samt et meget løstsittende skjegg var han nok lett gjennomskuelig, men ingenting var tryggere enn pappas fang, med eller uten nissekostyme. 

Bestemor, fetterne våre, Maren og jeg bakte pepperkakehus. Det var et kaos av melisglasur, non-stop og seigmenn, men det var helt nydelig likevel. 

Maren ble alltid så sjukt glad og takknemlig for alle gavene hun fikk, uansett hva det var. Strålte av entusiasme både når hun fikk og når hun gav. 

Pappas julegaver gikk sakte men sikkert fra å være hjemmelagde dorullnisser, til å bli gensere, maling og kryssordblader. Pappa var så forbanna flink til å tegne og male. 

Pappa og meg, langt inni jobbcapsen hans der et sted. 

Det er mye som er annerledes nå. 

Pappaen min døde for to og et halvt år siden. Dette blir den tredje jula uten pappa. Uten fjøsnisse. Uten gensere, maling og kryssordblader. Uten gode, skjeggete klemmer og uten det uhøytidelige, morsomme humøret han spredte om seg med.

Maren fikk kreft for to år siden, og døde tre måneder senere av behandlingen hun fikk. Dette blir min andre jul uten Maren. Uten Jul i Mummidalen, uten hu som dirra i hele kroppen av glede og entusiasme over gavene sine, uten storesøstera som lot meg pynte pepperkakene, og uten det mennesket i verden jeg alltid følte meg hundre prosent trygg sammen med. 

Derfor gruer jeg meg til jul. 

Men jeg setter alltid stor pris på å kunne være sammen med de jeg bryr meg om. Om det er julaften eller bare en helt vanlig mandag, så er det å komme hjem til mammaen min alltid så trygt og fint. Å besøke bestemor og bestefar er noe av det koseligste jeg veit om. Å værra mottaker av skikkelig gode bamseklemmer fra dem du er glad i trumfer jo alltid både ribbesvor og Grevinnen og Hovmesteren, sånn egentlig. 

For mange er jula bare et kjempestress. Det er markedskrefter, småbarn som griner og kresne onkler som ikke liker pinnekjøtt. Det er en grandis i heimen for seg sjæl, det er Jesu fødsel, det er Gudstjeneste, det er tro, håp, glede og alt det der. Det er Ribbe Minutt for Minutt, det er flekker på skjorta og akevitt til maten, det er Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga. Det er juletrær, julelys og julestjerner, dorullnisser, klementiner og valnøtter. 

Men mest av alt så er det jo faktisk bare en unnskyldning for å kunne nyte selskapet til dem du er glad i. Spise god mat, surre og røre, le og skravle, og vise at vi setter pris på hverandre. Ha det fint sammen med dem som betyr noe, de menneskene som gjør livet ditt innholdsrikt og fullt av ting du ikke engang tenker over at egentlig er pur kjærleik, liksom. Og det synes jeg er den viktigste tanken vi kan ta med oss inn i julestria, alle sammen. Uavhengig av hva jula er for deg, om du hater, elsker eller stiller deg helt nøytral til den; så er det en gyllen mulighet for bamseklemmer. Og det trenger alle.

Vær så raus du bare hæler, lag plass ved bordet, gjør det du kan for å legge til rette for at flest mulig kommer seg godt gjennom, også i år. Vi veit det finnes mennesker i Norge som feirer jul aleine, som feirer jul ute fordi de ikke har noe tak å feire under, og som synes jula er tung og full av alkohol, rus og vonde tanker. Så vær så raus du bare hæler, enten det er med plass rundt bordet, fine ord, frivillighetsarbeid, gaver til barn, et smil, klær,  eller skikkelig gode bamseklemmer. For det trenger alle

Følg meg gjerne videre på Facebook HER, og Instagram HER

    1. Ååå, dette var et fantastisk vakkert innlegg. Jeg gråt meg gjennom det, og kan ikke forestille meg hvor vondt du har hatt det og har det. Og likevel klarer du å dra essensen av jula ut i bare et lite avsnitt. Du treffer spikeren på hodet når det kommer til hva jula handler om. Du krever ingen ting, du legger et ønske om av vi skal være rause, om det så er med så lite som et smil eller så mye som frivillig arbeid. At du sidestiller all raushet viser hvor god du er. Takk for dette innlegget.

    2. Så vakkert skrevet. Ønsker deg en fin førjulstid, og en vakker jul tross alt- fokuser på alt det fine du fortsatt har i livet ditt, tilbring masse tid med alle menneskene som fortsatt er der, gi deg selv en fin julegave og nyt glade filmer og god mat, drikke og snacks! Sett deg noen fine nyttårsforsetter, å se fremover, å ha konkrete drømmer og mål for fremtiden er så viktig! Alt det beste til deg!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg